KRISTIANSAND: I alle fall ifølge skribent og blogger, Heidi Nordby Lunde.
— På nettet ønsker alle å fremstå litt mer ålreit enn det de er. Når vi er på jobbintervju og skal si våre verste egenskaper, forteller man jo ikke sannheten. Sånn er det med Facebook og andre sosiale medier også. Vi deler ofte bare solskinnshistoriene, sier hun.
Når Filosofikafeen i Kristiansand starter opp høstprogrammet på onsdag, skal hun holde innlegget "Først meg selv, så meg selv". Hun spør om teknologi også kan brukes til å bygge bro mellom selvrealisering, forbruk, kapitalisme og fellesskap.
— På sosiale medier deler man det positive i hverdagen. Men om du bare skryter av deg selv, så gidder ingen å høre på deg. Man gjennomskuer raskt de som er egosentriske, sier Lunde, som jobber med informasjon og sosiale medier.
Egoistisk på sosiale medier
Det begynte da Aftenpostens Joacim Lund skrev en kommentar om den selvsentrerte «Generation Me», generasjonen etter 68-erne, som er blitt flasket opp på troen på muligheten til å realisere seg selv uten nevneverdig motstand.
— Han mener den nye generasjonen er egoistisk og selvopptatt, og at sosiale medier er med på å underbygge denne holdningen. Jeg er uenig. Det er riktignok mye "posering" i sosiale medier. Mange skryter, forteller at de har vært på joggetur og banale ting. "Forståsegpåere" kritiserer dette, men de fleste samtaler med venner er banale. Jeg mener at sosiale medier også har gjort det mulig å skape et sosialt fellesskap, som var i ferd med å forsvinne, sier Lunde, som mener "Generation Me" har blitt "Generation We".
Hun lurer på om det er mulig finne bærekraftige løsninger gjennom moderne teknologi. For eksempel løsning på miljøutfordringer, som å gi bort en gammel sofa via Facebook.
— I dag er folk mer villige til å dele musikk, videoer, bilder og kunnskap på nett. Samtidig kommer det tjenester som gjør at vi deler ting vi eier: Hvorfor ikke låne ut drillen til nabolaget i stedet for at alle må ha én hver? Slik sparer man penger, miljø og plass. Se på kronprinsesse Mette-Marit. Hun legger ut brukte designerklær til salgs på nettet, og gir pengene videre til miljøagentene. Det er et tegn på at vi går vekk fra forbrukssamfunnet, sier hun.
Selvrealisering på nett
Heidi Nordby Lunde mener det fullt mulig med selvrealisering via sosiale medier.
— Ja, for her kan du fortelle at du har gjort en god gjerning, at du har latt noen overnatte, haiket med deg, at du har lånt bort noe, og dét er også med på å realisere en selv. Ikke gjennom materielle verdier, men heller at din villighet til å dele med andre er det som definerer deg. Det er sjelden man tar seg tid til å tenke på dette i en dypere forstand. Hva gjør det med oss som mennesker? Hvilke trender ser vi, og hvordan kan vi kan påvirke samfunnet framover? spør hun.
Psykolog ved DPS Solvang, Sondre Liverød, mener det er lett å blåse opp betydningen av sosiale medier.
— Jeg tror sosiale medier gir muligheter til å konstruere og rekonstruere sin identitet, og det å bli sett kan bli en besettelse. I tillegg ligger fokuset på sosiale medier ofte på det ytre. Selvrealisering handler jo heller om en indre ro, sier han.
Samtidig mener Liverød at det er positivt om man finner grupper på nettet der man får en følelse av fellesskap.
— Det ødelegges derimot om man vil fremstå perfekt hele tiden. Spesielt ungdommer som er identitetssøkende kan bli overdrevent opptatt av sosiale medier, og av å være sosialt vellykket, sier han.
Stor interesse
— Mange mennesker bruker mye tid på sosiale medier, og skaper seg en identitet ved å være del av en enormt stort virtuelt fellesskap. Filosofikafeen skal være opptatt av temaer som angår menneskers liv, hvor man kan kjenne seg igjen. Derfor ønsket vi å ta opp dette temaet, sier leder av Filosofikafeen, Alf Kjetil Igland.
Under onsdagens Filosofikafé på Kick skal det altså diskuteres om det kan bygges bro mellom selvrealisering, forbruk, kapitalisme og fellesskap. Lederen av Filosofikafeen bruker ikke sosiale medier selv.
— Nei, jeg har valgt å ikke bruke tid på det. Jeg har ikke noe akutt behov for det heller. Jeg er i 60-årene, og da kommer man til et punkt hvor man går inn i nye situasjoner med en viss skepsis. Men jeg prøver å følge med i debatten, og snakker med mange som bruker disse mediene, sier Igland.
Filosofikafeen i Kristiansand er den største i landet, med rekord på 750 publikummere under et arrangment.
— Flere religiøse arenaer er ikke er like aktuelle for mange lenger, men interessen for eksistensielle spørsmål er fremdeles til stede. Kanskje har det en betydning for den store oppslutningen hos oss. Filosofikafeer er som en bevegelse over hele Norge nå, og tydeligvis noe som treffer tiden, sier Igland, som oftest har mellom 200 til 400 publikummere på arrangementet.
— Vi er glade for at vi kan tilby byens befolkning noe som tydeligvis mange oppfatter som interessant og viktig, og at vi dermed kan utgjøre en bitteliten forskjell i menneskers liv, sier han.