KRISTIANSAND: Fædrelandsvennen har bedt om innsyn i dokumentene som ble utarbeidet etter vinterens omfattende høringsrunde som munnet ut i milliardstiftelsens nye strategi: Å gjøre Kristiansand til barnas kulturby.

Cultiva, som har vedtektsfestet å praktisere offentlighetsloven, svarer nei til innsyn. Dette til tross for at dokumenter som innhentes som ledd i allmenn høring, ikke kan unntas offentlighet.

Nå viser det seg at det ikke finnes en skriftlig analyse etter arbeidet til Oxford Research som kostet stiftelsen 400.000 kroner.

– Vi fikk en muntlig overlevering sammen med noen stikkord. Det finnes ingen fullverdig rapport som står på egne bein, opplyser Cultivas administrerende direktør, Erling Valvik, når Fædrelandsvennen ber om en forklaring på avslaget om innsyn.

– Er det godt nok etter høringsrunden som impliserte så mange fra kultur, akademia, næringsliv og politikk?

– Styret mente at kombinasjonen av stikkord på power point-presentasjon og muntlig overlevering var tilstrekkelig, sier Valvik.

– Finnes det ingen skriftlig analyse av svarene?

– Nei.

– Betalte dere 400.000 for noen stikkord og en muntlig overlevering?

– Du skal ikke latterliggjøre en prosess der våre seriøse samarbeidspartnere har levert i henhold til avtale, svarer Valvik.

Teoretisk

For de 400.000 kronene fikk Cultiva også et teoretisk notat knyttet til forskning og teori omkring kulturarbeidsplasser og levekår. Denne hadde ingen ting med høringsrunden å gjøre.

Noe skriftlig referat finnes heller ikke fra strategimøtet 21. og 22. januar på Strand Hotel i Fevik, der Cultiva-styret fikk presentert resultatene fra Oxford Research-høringene med om lag 100 personer fordelt på fem grupper, pluss et åpent folkemøte.

Fevik-møtet var lukket for offentligheten til tross for at det på Cultivas hjemmeside fortsatt står å lese:

«Det er viktig for Cultiva at strategiprosessen er åpen, og at innbyggerne i Kristiansand får mulighet til å komme med innspill. Derfor vil styrets strategimøter være offentlige.»

Men også styremøtet 5. april, der strategien ble vedtatt, var lukket for offentligheten.

Nå er det stadig flere som spør seg om høringsuttalelsene var rop for døve ører.

En av dem er regissør Steffan Strandberg, som er med i kunstneroppropet mot Cultiva som nylig gikk ut og krevde styrets avgang. Også han har bedt om innsyn og fått avslag. I går troppet han uanmeldt opp på stiftelsens kontor i Havnekvartalet medbringende både Fædrelandsvennen og et brev fra sin egen advokat der han ber om skriftlig forklaring.

– Når dere inviterer 200 smarte hoder til å komme med innspill, bør resultatet være allment tilgjengelig, sier Strandberg til Valvik.

Takket nei

Selv var han en av de mange som takket nei til høringsrunden:

– Jeg stilte ikke opp fordi jeg mente det var et spill for galleriet, og jeg tror dere later som dere lytter. Men det hadde jo vært fint å få det motbevist, forklarer han Valvik.

Da analyseselskapet Oxford Research i fjor høst fikk jobben med å lede strategiprosessen i 2011, leverte de 19 sider langt anbudsdokument der det blant annet står å lese:

«Styret har gitt tydelige signaler om at strategiprosessen skal være åpen og medvirkningsbasert, med innspill fra mange aktuelle miljøer».

– Hvordan kan dere kalle dette en åpen strategiprosess? spør Strandberg etter å ha levert klagebrevet til Valvik.

– Vi mener vi har kjørt en åpen prosess, svarer Cultiva-direktøren.

– Hvordan kan en muntlig rapport på et lukket styremøte uten referat kalles en åpen prosess? repliserer Strandberg.

I anbudsdokumentet fra Oxford Research står også å lese at de skal «sikre en høy kvalitet i gjennomføringen av strategiprosessen og en faglig solid analyse og tolkning av data/resultater.»

En slik analyse ble altså bare gitt muntlig.

– Men det er jo bare ved å få tilgang til en slik analyse at man kan få rede på om de har ignorert eller lyttet til fagmiljøet, fastslår Standberg.

– Faglig forsvarlig

Administrerende direktør Harald Furre i Oxford Research AS står inne for holdbarheten i strategiarbeidet som ble gjort i samarbeid med Jan Dietz i Dietz Foresight.

– Er vanlig å overlevere slike resultater muntlig?

– Det kommer an på formatet. Her skulle vi snakke med ulike grupper og oppsummere resultatet, og da er det helt kurant å presentere stikkord på et visst antall slides.

– Er det faglig forsvarlig?

– Ja, absolutt. Vi skulle gi styret et kunnskapsgrunnlag, sier Furre, og forstår godt at Cultiva ikke offentliggjør det skriftlige materialet all den stund det bare er stikkordsbasert.

– Kom det tydelig signaler fra høringsgruppene om å satse på barn og unge?

– Det kom tydelige signaler om at Cultiva må bestemme seg for et begrenset antall satsingsområder, og bli tydelig i kommunikasjonen omkring det. Når det gjelder tematiske prioriteringer, var det like mange meninger som det var mennesker, og mer har jeg ikke tenkt å si om det ettersom Cultiva har valgt å unnta materialet fra offentligheten, sier Furre.