KRISTIANSAND: — Mine dilemmaer i hverdagen handler om hvilken pizza jeg skal velge. Det er ganske problemfritt i forhold til hvordan mormor hadde det, sier hun overbevisende.
Den reflekterte 19-åringen Kristina Høgetveit vant nylig en nasjonal skrivekonkurranse, i forbindelse med Stemmerettsjubileet 2013. Oppgaven skulle fortelle en kvinnehistorie, om en nålevende kvinne som stod henne nær. Kristina valgte mormoren.
— Min mormor er 86 år gammel og var 14 år da krigen startet. Så i juleferien hadde jeg et lengre intervju med henne. Hun husker veldig godt, og det var spennende for meg, for jeg visste lite om hennes tidligere liv fra før, forteller hun.
- Jeg føler meg egoistisk
Konkurransen var en del av et prosjekt i historiefaget på skolen, noe som passet Kristina ypperlig. Hun var tidlig i gang med å skrive og ble svært engasjert i stoffet.
— Min mormor fortalte om hvordan hun hadde det som ungdom, med de ekstremt begrensede mulighetene det var for kvinner. Det var jo mannfolka som fikk utdanning, og ikke henne. Hun måtte handle inn til familien og var ikke særlig kravstor – i motsetning til hvordan jeg føler meg av og til. Jeg kan jo stort sett gjøre hva jeg vil, så jeg føler meg litt egoistisk. I dag kan man nesten ikke gå i samme kjole i to selskaper, mens mormor hadde gjerne bare en kjole til alt.
Den beste premien
Etter flere kvelder med skriving, veiledning og litt mer skriving, sendte Kristina inn teksten sin til juryen.
— Så fikk jeg en mail nå i juni om at jeg og ei til i klassen var plukket ut blant ti finalister. Og en uke etter fikk jeg en ny mail om at jeg hadde vunnet hele konkurransen. Det var jo selvfølgelig veldig gøy!
Premien er en Oslo-tur for to i september, omvisning på Stortinget og et møte med en kvinnelig stortingspolitiker.
— Det er nok den beste premien jeg kunne fått, sier den også svært politisk interesserte jenta, som ikke vil bli forfatter.
— Dette inspirerer meg utvilsomt til å skrive mer. Men jeg skal nok bli lærer, og ikke forfatter. Jeg liker å stå foran større forsamlinger, men føler meg kanskje ikke så kreativ, sier hun på sympatisk vis.
Skeptisk til hundreårsjubileet
Kvinnekamp er hun likevel fortsatt engasjert i, og kaller seg selv en slags feminist.
— Jeg er ikke så veldig aktiv, men jeg har mange meninger om det. Jeg har lenge ønsket en kjønnsnøytral verneplikt og det har vi nå fått. Det er en seier, det var det jeg følte manglet mest, avslutter hun og ber om å få legge til noe viktig:
— Jeg har en litt blandet følelse rundt hundreårsjubileet, det er som om vi vant i Lotto. Dette er ikke noe vi bør feire, dette burde være en selvfølge.