— Det er ikke alle som får en slik mulighet. Jeg håper dette gjør at vi får øynene mer opp for litteratur. At vi blir inspirert til å lese enda mer, sier Kristina Høgetveit.

Åtte nominerte

Hun er en av elevene som i februar skal til Oslo for å sitte i en storjury som skal diskutere seg fram til hvem som skal stikke av med Ungdommens kritikerpris 2012. Det samme er klassekamerat Elma Mahinic.

— Vi må jo lese bøkene på en litt annerledes måte når vi skal begrunne det vi mener. Men det er veldig spennende, sier Mahinic, og mener klassen kan leve med at det hele finner sted midt i vinterferien.

— Det er helt greit. Det blir en veldig flott tur og det blir nok veldig sosialt, sier hun.

Åtte forfattere er nominert til prisen, som deles ut 1. mars. Blant disse er Tomas Espedal ("Imot naturen") og Marit Eikemo ("Samtale ventar"). Alle elevene i 2STB vil være til stede. Først må de imidlertid lese alle de nominerte bøkene og plukke ut tre som klassen ønsker å fremme i konkurransen.

— En god bok for meg har et tema jeg kan identifisere meg med, og karakterer jeg kan kjenne meg igjen i. Men det er vanskelig å være objektiv. En bok kan være godt skrevet selv om jeg ikke liker den, sier Høgetveit.

Litterær samtale

Litteratur- og musikkanmelder i Fædrelandsvennen, Emil Otto Syvertsen, tok turen innom klassen for å snakke med elevene om hva man legger til grunn når man skal bedømme en bok. Han mener imidlertid det finnes få objektive kriterier. Så hva er egentlig verdien av anmeldelser og rangeringer?

— Kunst og kultur lanseres i det offentlige rom, og det går ganske mange skattekroner med til de tingene her i landet. Da skal vi ha en offentlig samtale om det. Den er det ofte kritikerne som drar i gang. Så fortsetter den kanskje rundt et bord et eller annet sted, sier han. Syvertsen mener det aller viktigste utbyttet for elevene i 2b er at de lærer å snakke om litteratur.

— Og det står det faktisk i læreplanen at de skal gjøre. Etter tre år på videregående skal de være i stand til å føre en litterær samtale. Derfor er dette veldig lærerikt, sier han.

Stort engasjement

Norsklærer for klassen, Øyvind Andresen, har måttet sette pensum til side i noen uker, men tror prosjektet vil være svært verdifullt for elevene hans.

— De får en unik mulighet til å sette seg inn i samtidslitteratur. Og for meg virker det som om de har kastet seg ut i dette med stort engasjement, sier han, og legger til:

— Jeg mener at kjernen i norskfaget er lesing og tolking av tekster, men dette vil styrke leseevnen i andre fag også. Og det er en mangel i norsk skole. Ungdom generelt leser for lite og har for dårlig begrepsforståelse. Et slikt leseprosjekt kan hjelpe dem med å forstå innholdet i alle slags tekster, sier Andresen.