— Angsten for helvete sitter ennå i meg. Det kan kanskje beskrives som et post-religiøst traume, sier Gunn Hilde Lem.
Opprinnelig fra Kristiansand, nå bosatt i Oslo, kom hun denne uka ut med boka "Religionskritikk" i Humanist Forlags "Pro et contra"-serie.
— Den er ment som en debattbok som stiller spørsmål ved religionen slik at den enkelte kan gjøre seg opp sin mening, sier Lem.
Selv tror hun ikke lenger.
Skyldfølelse
Fram til hun var 25 år var Lem (38) en sterkt troende kristen med en levende angst for helvete. Samtidig hadde hun skyldfølelse for alle dem hun ikke klarte å frelse. Så møtte hun "veggen" og havnet i stolen hos en psykolog som nektet å forholde seg til verdensbildet hun hadde blitt lært opp til å tro på.
— Det er ikke hensikten med boka at kristne skal miste troen ved å lese den. Jeg håper bare de skal få et mer nyansert bilde av mange av dogmene man blir opplært til å tro blindt på, sier Lem.
— Men tror du kristne vil lese denne boka når de vet at den er skrevet av en frafallen? Ville den 20 år gamle Gunn Hild selv lest denne boka?
— Nei, jeg ville nok blitt forskrekket over at noen kunne falle fra og skrive en slik bok. Men så var jeg nok heller ikke blant de klokeste, kristne tyveåringene. Jeg håper det finnes kristne som er mer åpne og reflekterte enn jeg selv var den gangen, sier Gunn Hild Lem.
Hvorfor kritikk?
Bak på bokomslaget stiller forlaget disse spørsmålene:
"Er det noe poeng i å kritisere religion? Betyr ikke det bare at en masse mennesker blir såret? Er det egentlig mulig å kritisere tro?"
— Ja, hvorfor er religionskritikk nødvendig?
— Av to grunner. Det ene er på det individuelle plan. Jeg vil at den enkelte skal få muligheten til å gjøre seg opp sin egen mening. Det er det mange som ikke har fått når de er vokst opp i en tradisjon hvor det ikke stilles spørsmål ved Bibelen. Man får for eksempel ikke vite at mange av Bibelens tekster opprinnelig ikke var med, sier Lem.
Unngå stereotypier
Selv følte hun seg lurt da hun i voksen alder lærte hvordan det hun hadde tatt som Guds bokstavelige ord hadde blitt til. En del av boka handler da også om bibelkritikk.
— For det andre er religionskritikk nødvendig for samfunnsdebatten. Noen sier bare at "men dette er jo min tro", og så er diskusjonen slutt. Uten dialog og diskusjon oppstår det stereotypier: Det er mange måter å være kristen på. Og en ikke-troende er ikke nødvendigvis en sinnaateist som mener at kristne bare må slutte å tro på "dette tullet", sier Lem.
— Hvilken menighet tilhørte du selv?
Støkk
— Det er ikke så relevant. Jeg gikk på møter i mange menigheter og på alt som var av fellesmøter og teltmøter, og det var ikke så stor forskjell i forkynnelsen. Jeg tror nok en del predikanter kunne ta inn over seg at de går litt hardt ut i forsøket på å sette en støkk i dem som tviler, sier Lem.
— Er det samme fokus på helvete i Kristiansand i dag?
— Nei, jeg tror nok det har endret seg mye.