Kristiansand: I rommet ved siden av ligger en død trompetist, men han tilhører riktignok ikke det samme kunstverket.

Sånn går det når Sørlandets Kunstmuseum er riktig politisk ukorrekt og inviterer åtte mannlige kunstnere til å stille ut. Kvinner er rett og slett utestengt, men som publikum får vi slippe inn.

— Jesus skal jo komme tilbake for å dømme levende og døde. Samtidig vet vi at folk med sterk religiøs overbevisning ofte tyr til vold, sier Hans Martin Øien og peker på den uortodokse lekeversjonen av Guds sønn. Øien er mannen bak verket «Legorom», der Jesus inngår sammen med en breakdancer, en blotter og diverse andre figurer laget av gammel emballasje.

Voldskultur

En graffitimaler står sentralt på en sokkel, utstyrt med et balltre, og blir betraktet av en morsk kvinne i dress.

— Den er inspirert av det som skjedde da graffitimalingen ble kriminalisert på tidlig 90-tall. Det som var en fredelig hip-hop-kultur, ble en senere voldskultur preget av tagging, sier Øien, som selv engasjerte seg for graffitikunstnerne.

Vold har åpenbart funnet sted også i verket til Michal Nygren, «Playing at The Opening Night», som setter fantasien i høygir allerede i trappeoppgangen.

Der sitter den første av ti naturtro skulpturer av mennesker som spiller i korps. At noe grusomt har skjedd blir klart når man kommer innenfor døren og møter en musiker som har fått revet av beinprotesen sin, og litt lenger borte ligger den døde trompetisten.

Mannsfigurer

  • Jeg prøver å fryse et øyeblikk, en sosial situasjon der det hender merkelige ting, sier Michal Nygren. Hva som har skjedd, får publikum selv gruble på, men Nygren er mest opptatt av det mellommenneskelige aspektet. At åtte av de ti skulpturene er mannsfigurer beror nærmest på blyghet:

— Jeg kvier meg litt for å bruke avstøpninger av kvinnelige modeller, og stå og klå og krafse når jeg legger på gipsbandasjen, smiler Nygren. Men både kjæresten og en venninne har stilt opp med kroppene sine, selv om de begge har fått ansiktstrekkene til Nygrens mamma.

Hans far er også med; med et bistert uttrykk står han og henger i polyesterversjon ved en søyle.

Motreaksjon

Tanken bak å vise helmaskulin kunst på Sørlandets Kunstmuseum ble unnfanget da det ble planlagt en utstilling omkring det relativt utdaterte begrepet «kunsthåndverk», noe som i all hovedsak har vært knyttet til kvinner.

Samtidig begynte utenlandske museer å hente fram eldre kunst av kvinnelige kunstnere og laget kjønnsspesifikke utstillinger.

— Med utstillingen «Meccano» kommer vi med en motreaksjon, slike som kommer på et hvilken som helst felt der dominansen blir skjev, sier museumsdirektør Erlend Høyersten. - Vi lar menn som jobber med materialbasert kunst få hele arenaen, og de får utfolde seg med maskuline uttrykk og «gutteting».

— Samtidig setter vi problemstillingen på spissen: hvor interessant er det egenlig å la den type sosiale faktorer som kjønn, seksuell legning og sosial bakgrunn, være avgjørende for om en kunstutstilling er viktig eller ikke? spør han.

Selve kunsthåndverksbegrepet er i ferd med å avgå ved døden:

— Dersom verket er et objekt for refleksjon er det kunst, alt annet er design eller brukskunst, mener museumsdirektøren.

Og overlater refleksjonen over hva «Meccano» egentlig er til publikum når utstillingen åpner i morgen.