EVJE: Der har hun med fire nye sanger, som hun selv er med på å skrive tekst og musikk til – samt flere kjente og kjære julesanger. Og de har hun rett og slett oversatt til nynorsk.
– Det er dialekt mer enn nynorsk, sier hun blidt på sitt flotte mål fra Byremo, en liten plass i Aust-Agder. Selv om hun i dag har slått seg ned i Evje i Setesdal, og har studert både hjemme og ute, har hun beholdt barndommens dialekt.
– Det er et naturlig og bevisst valg. Jeg synes at alle skal være stolte av den dialekten de har. Jeg oversatte «Glade jol» og «Eg er så glad kvar jolekveld» fordi det gir meg en større nærhet og kjærlighet til tekstene jeg fremfører. Og jeg tror det igjen skaper en større nærhet hos tilhørerne, sier Stulien.
Laget stekeplate
Sørlandssangeren er glad i tradisjoner og ler når hun forteller at hun baker 13 slag i julen. Så var også den første julemusikkutgivelsen hennes for 10 år siden en kombinert oppskriftsbok og plate.
– Den het rett og slett «Steikeplatå», ler hun. Omslaget huset 50 oppskrifter, og hun sang om juletradisjoner og juleforberedelser på egne sanger.
– Den er blitt en liten sørlandstradisjon, som folk her nede husker ennå, sier Stulien til NTB.
«Heim te jol» er tittelen på den nye utgivelsen.
– Jeg tenkte jul i juli, da vi spilte den inn.
Og det var for å ivareta tradisjonene at hun tok med noen gamle kjenninger på juleplatedebuten.
– De måtte med for å skape den rette julefølelsen. Nye sanger trenger tid for å sette seg. Gjenkjennelse er viktig i julen, sier Stulien – og sammenligner julesangene med hjembaksten.
Jul i tømmerhuset
– Når jeg baker, så tar jeg med oppskrifter fra moren min, og oppskrifter som hun igjen lærte av sin mor, og tilføyer litt av mitt eget. Man både videreformidler til nye generasjoner, og skaper noe eget, sier trebarnsmoren, som selv skal feire julen med mann og barn i tømmerhuset fra 1744. – Platens tittel, «Heim te jol», henspiller til det å vende hjem til dem man er glad i, hjem til familien. Men samtidig er det viktig at man ikke bare dyrker sitt eget fellesskap, men tenker også på sine neste, de som kanskje ikke har familie rundt seg, sier Stulien.
Hun har vært rundt om for å promotere platen, og sier om mottagelsen for sine dialektjulesanger:
– Jo mer internasjonalt Norge blir, og man ser verdien av andre kulturer, jo mer glad later det til at folk blir i det lokale særpreget også. Når jeg selv har bodd ute – i land som Nepal og Italia, lar jeg meg fascinere av andre kulturer, samtidig som det får meg til å verdsette min egen høyere.