KRISTIANSAND: — Det er vi kulturkjerringer som er storbrukere av kulturen og dermed i stor grad holder den oppe. Uten oss hadde det vært dårlig stell, sier Sissel Ledang (64). Den ivrige Kilden-gjengeren representerer den typiske kulturbrukeren nokså godt, skal man tro Agderforsknings nye undersøkelse "Kulturkonsum i storbyene. En studie av brukere og ikke-brukere av det offentlig finansierte kunsttilbudet i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand". Rapporten slår fast at den gjennomsnittlige kulturkonsumenten er en kvinne over 46 år. Hun har høy utdanning, hun har ikke hjemmeboende barn, og hun har relativt god råd.

Om kulturkjerringa har bloggeren Ellisiv Lindkvist skrevet dette:

"Kjerringa reiser seg. Kjerringa har kjepp. Ikke bare det. Kjerringa har full jobb og ganske god lønn, ikke så god lønn som mannen da, men det skulle bare mangle. Pensjonen er heller ikke like god. Hun var jo hjemme noen år. Men nå har barna blitt voksne og hun har altså både penger og tid. Penger nok til å kjøpe klær på Design Forum. Ha fargerike artige klær. Og fordype seg i kulturen som de andre lager."

- Favner bredt

Sissel Ledang kjenner seg delvis igjen, bortsett fra at hun har vært en glupsk kulturkonsument hele livet og ikke bare i sine voksne år.

— Jeg vokste opp i Oslo i et hjem der barna fikk opplæring på cello, obo og klaver. Selv spilte jeg cello, og du kan vel si jeg har en kulturell kapital med meg. Det som er så flott med Kilden er at denne kulturen nå har blitt mye mer tilgjengelig for alle i byen, sier hun begeistret. Sissel Ledang har ni Kilden-besøk bak seg, med blant annet åpningskonserten, "Tryllefløyten", "Abrahams barn", Truls Mørk og "Johannespasjonen". Nå holder hun på å planlegge høstprogrammet, og hun er begeistret for bredden.

— Jeg synes ledelsen har vist vilje til å favne bredt, og her er det noe for de fleste, sier hun. Samtidig er det altså ikke til å komme fra at hun selv representerer gruppa av "superbrukere" i det som kommer fram i rapporten.

Kjernebrukerne

FORSKEREN: Egil Bjørnsen og Agderforskning fikk svar fra 3807 kulturbrukere. Foto: Kjartan Bjelland

— Med denne rapporten kommer vi i kontakt med kjernebrukerne, sier forsker Egil Bjørnsen . Sammen med Emma Lind og Elisabet S. Hauge har han laget rapporten som ble lagt fram på en konferanse i Bergen sist fredag.Her er kulturbrukere ved institusjoner som Stavanger Kunstmuseum, Festspillene i Bergen, Oslo Nye Teater og Trøndelag Teater kartlagt. Fra Kristiansand er det hentet tall fra Kilden, Sørlandets Kunstmuseum, Vest-Agder-museet og Kick. Spørreskjemaene er sendt ut på e-post basert på de respektive institusjonenes kartoteker, og den klart høyeste svarprosenten kom fra Kildens brukere. De bidro med 737 av 3807 svar. Nest høyest var Nationaltheatret med 526 svar.

Oppdragsgiver for rapporten var Bergen kommune på vegne av kulturetatene i de fem byene i statistikken, og resultatene ble presentert for kulturbyråkrater og representanter for institusjonene på en konferanse i Bergen sist fredag. Der fikk de vite det de fleste nok hadde en mistanke om: at det er flere kvinner enn menn som bruker kunst og kultur av denne typen. Hele 68 prosent av dem som har svart på undersøkelsen er kvinner.

— Du kan si at kulturkjerringa lever i beste velgående, og dette er høyere tall enn Statistisk sentralbyrå har kommet fram til i sine undersøkelser. Vi tror det kan komme av at det oftere er kvinnen i familien som ordner med billettbestilling og organisering, og at det derfor er de som er registrert i databasene, sier Egil Bjørnsen.

Samtidsdans for ungdom

Damene som bruker kultur er også godt voksne, og 61 prosent av respondentene er 46 år eller mer. Den største gruppa, på 35 prosent er mellom 46 og 61 år, 26 prosent er mellom 31 og 45 år, mens bare 11 prosent er i tyveårene.

— Når barn knapt er representert skyldes det at vi har kartlagt billettkjøperne, og barn kjøper jo sjelden billettene selv, understreker Bjørnsen.

— Vi ser at institusjonene som setter opp rytmisk musikk, har et langt yngre publikum. I Oslo trekker også samtidsdans et ungt publikum, så dersom Kilden vil ha yngre publikum er vel rock og samtidsdans tingen, funderer Bjørnsen.

Den typiske kulturbrukeren har også ofte mer utdanning enn gjennomsnittsnordmannen.

— Vi ser at utdanning er viktigere enn inntekt når det kommer til å bruke kultur ved disse institusjonene, sier Bjørnsen. 51 prosent av dem som har svart på undersøkelsen har høyskole/universitetsutdanning på mer enn fire år, mens 83 prosent har høgskole/universitetsutdanning på høyere eller lavere nivå. For Kildens del er dette tallet 78 prosent.

Til sammenligning har bare 27 prosent av alle nordmenn over 16 år høyere utdanning.

Mye penger

Kunstmuseene har brukere med høyest utdanning, mens Folken i Stavanger og Kick i Kristiansand har færrest brukere med høyere utdanning (30 prosent og 34 prosent).

— Når det gjelder inntekt, ser vi at 40 prosent av respondentene har en husholdningsinntekt på 800.000 kroner eller mer. Dette kan virke mye, men det er ikke oppsiktsvekkende for en husstand med to inntekter. Samtidig har vi jo en gruppe i toppen på 6,5 prosent som tjener mer enn 1,5 millioner kroner, sier Bjørnsen. 66 prosent av respondentene lever for øvrig i parforhold. En norsk gjennomsnittshusstand tjente i 2010 642.000 kroner i året.

De rikeste brukerne i undersøkelsen kommer fra Nationaltheatret i Oslo hvor 13 prosent tjener over halvannen million kroner i året. Igjen har Folken og Kick de mest "folkelige" nivåene, også når det gjelder inntekt.

— Og så ser vi at 67 prosent av brukerne ikke har barn boende hjemme, mens 13 prosent har ett barn. Det med barn er den største praktiske barrieren for ikke å bruke kultur, og i fokusgrupper vi nedsatte, fant vi at mange var storforbrukere helt til de fikk barn, sier Bjørnsen.

I tillegg til å kartlegge hvem som bruker kultur, har undersøkelsen gått grundig til verks for å finne ut hvem som ikke bruker kultur og hvorfor de ikke gjør det. Denne delen av undersøkelsen kommer Fædrelandsvennen tilbake til i en senere artikkel.

- Mer mangfoldige i dag

Markedsdirektør Trond Backer tror Kilden har nådd bredere ut etter at Agderforsknings undersøkelse kartla kundene i vinter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OPTIMIST: Markedsdirektør Trond Backer kan se hvem som skal på opera og hvem som skal på stand up. Foto: Reidar Kollstad

— Om noen år vil jeg at folk en hvilken som helst lørdagskveld kan si at "la oss stikke ned til Kilden. Der skjer det jo alltid noe interessant", sier Trond Backer. Markedsdirektøren ved Kilden er ikke bekymret for at den gjennomsnittlige kildenbrukeren i Agderforsknings undersøkelse ikke representerer gjennomsnittsborgeren. Han mener Kilden peker seg ut med et mer variert publikum enn flere av de sammenlignbare institusjonene, og han har tro på at kundegrunnlaget stadig utvider seg.

— Da jeg stod i foajeen sist lørdag kunne jeg se hvem som skulle se Anne Kat, og hvem som skulle på "Tryllefløyten". Etterpå snakket jeg med folk som hadde vært på Kilden første gang den kvelden, og jeg tror en god førstegangsopplevelse kan gjøre at terskelen for å komme blir lavere neste gang. Det er dette som er styrken vår: organisasjonen er sammensatt på en helt spesiell måte, sier Backer. Han tenker på organisasjonsmodellen med kulturdrift, opera, teater og symfoniorkester under samme tak.

Svarene i Agderforsknings rapport er hentet inn i vinter like etter at Kilden åpnet, og har derfor basert seg mye på kundekartotekene til de gamle Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. De som senere har besøkt arrangementer som Supersonic og Punkt er derfor ikke representert.

— Vi er mye mer mangfoldige i dag. Vi har hatt og skal ha barneforestillinger som "Hakkebakkeskogen" og "Karius og Baktus", og med Sakra-festivalen neste år henvender vi oss også til en gruppe som er lite representert, nemlig de flerkulturelle, sier Backer.

Rapporten til Agderforskning oppsummeres med en rekke anbefalinger til institusjonene for hvordan man skal utvide kundegrunnlaget og treffe dem som bruker tilbudet lite.

Forsker Egil Bjørnsen sier:

— Det er feilslått å tro at alle skal inn på alle arenaer, men Kilden når mye bredere ut enn for eksempel Nationaltheatret. Fra et ledelsesperspektiv bør Kilden se på hva slags merkevare de er, og det ligger store muligheter for et så flott signalbygg. Kilden er allerede ganske gode på flere av de tingene vi anbefaler for å komme i kontakt med nye grupper, og prosjektet Kilden Dialog er et eksempel på dette. Styrerepresentasjon av folk som kan dette med publikumsutvikling og kan sette det på dagsorden er også viktig, sier Bjørnsen. Før han påpeker at det er ekstremt viktig å ha kjennskap til hvem publikum er.

— Vi har tenkt å få laget en rapport lik denne når vi har vært i drift ett år, og der skal vi bore dypere, kvitterer Backer.