STORE ROLLER: Hovedrolleinnehaver Mikkel Digermannhaug som Josef K. og Malin King som advokat Huld. Studentene forteller at oppgaven med å gjengi Franz Kafkas "Prosessen" har vært både krevende og spennende arbeid. Foto: Kjartan Bjelland
DRIVKRAFT: Regissør Trond-Erik Vassdal jobber til vanlig som både skuespileller og regissør i Frankrike. Han ble hentet inn av UiA for å hjelpe til med oppsetningen av Kafka. Her instruerer han ..... og Malin King. Foto: Kjartan Bjelland
KJEMPER IMOT: F.v: Mikkel Digermannhaug som Josef K. er i en stadig kamp mot systemet. Her med Malin King, Christine Johanne Sandvik og Daniel Husby Waltin i øvrige roller. Foto: Kjartan Bjelland

KRISTIANSAND : "Prosessen", historien om Josef K. som blir vekket av politiet en morgen og arrestert uten å få vite hva han er siktet for, anses for å være den tjekkiske forfatteren Franz Kafkas hovedverk. Handlingen er absurd og surrealistisk og foregår mye inne i hovedpersonens eget hode, og forteller om hans vei gjennom et ugjennomtrengelig byråkratisk system og en umulig kamp mot rettssystemet.

Krevende stykke

Å sette sammen et teaterstykke av dette er både ambisiøst og utfordrende, men ifølge dramastudentene på universitetet i Agder, ikke umulig.

— Det blir ekstremt mye jobbing for studentene, og dette er jo tungt stoff. Men vi skal blant annet vise det for tenåringer, så det var viktig for meg at vi på en eller annen måte klarte å gjøre den tunge materien litt lettere. Vi har derfor hentet inspirasjon både fra et britisk manus og fra tegneserieversjonen av boka, laget av Chantal Montellier og David Zame Mairowith. Dette har skapt en Tim Burton-aktig verden, forklarer regissør Trond-Erik Vassdal.

DRIVKRAFT: Regissør Trond-Erik Vassdal jobber til vanlig som både skuespileller og regissør i Frankrike. Han ble hentet inn av UiA for å hjelpe til med oppsetningen av Kafka. Her instruerer han ..... og Malin King. Foto: Kjartan Bjelland

Inspirert av Burton

Tim Burton er regissøren bak filmer som Edvard Saksehånd, Beetlejuice, Sleepy Hollow og de store kinosuksessene Batman og Batman Returns. Alle filmer med mørke og dystre undertoner, og både i kostymer og belysning ser man klare likheter med oppsetningen dramaelevene nå viser fram. Hovedpersonen Josef K. spilles av 20 år gamle Mikkel Digermannhaug, som også har hatt drama som fag på videregående skole. Han forteller om en rolle ulik noe han har vært borti før.

— Jeg hadde ikke lest noen ting av Kafka før vi begynte med dette, og etter hvert har jeg blitt mer og mer interessert i personen. For meg er rollen vanskelig, men interessant. Jeg er en fremtredende person i utgangspunktet og her skal jeg være nærmest gjennomsiktig og et verktøy for de andres galskap, sier han.

Replikker i søvne

På tross av at rollen er nedtonet, er den svært viktig.

— Vi ser jo alt gjennom Josef. Det er viktig at publikum blir berørt av han. De andre karakterene er større, men man skal også bli berørt av disse. Vi har prøvd på best mulig måte å beholde menneskeligheten også i disse rollene, sier regissør Vassdal.

Ved sin side, og som en av de mer voldsomme karakterene, har Josef K. en av sine elskerinner, Leni. Rollen tolkes av 24 år gamle Christine Johanne Sandvik.

— Jeg har aldri gjort noen seriøse roller før, bare drevet med revy tidligere. For å klare å gjøre Leni har jeg måttet legge om til en falsk, fransk aksent. Jeg tenker mer eller mindre replikker hele døgnet, også i søvne. Det er mye som skal gjøres på tre uker, sier Sandvik.

KJEMPER IMOT: F.v: Mikkel Digermannhaug som Josef K. er i en stadig kamp mot systemet. Her med Malin King, Christine Johanne Sandvik og Daniel Husby Waltin i øvrige roller. Foto: Kjartan Bjelland

En reell prosess

Forestillingen vises fram i bygg G, Kirsten Flagstads hus to ganger lørdag 17. november og en gang søndag 18. november. Det vil også bli en forestilling onsdag 21. november. I de tre intense ukene studentene har jobbet med "Prosessen" har de også fått veiledning i lys, lyd og regi som en del av undervisningsopplegget.

— Dette skal være et felles prosjekt for alle, og jeg har prøvd å la dem få improvisere masse. 25 personer sammen har flere ideer til hvordan ting kan løses enn bare en person alene. Jeg som regissør har siste ordet, men for å gjøre det så reelt som mulig og at studentene skal få en smak på hvordan det er å sette opp en forestilling, er det viktig at de er med på hele prosessen, sier Vassdal.