Se filmtraileren over!
New Zealand/USA 2012
Regi: Peter Jackson
Manus: Peter Jackson,Guillermo de Toro, Fran Walsh, Philippa Boyens etter J.R.R.Tolkiens roman
Musikk: Howard Shore
Skuespillere: Martin Freeman,Ian McKellen, Andy Serkis, Cate Blanchett, Christopher Lee,Benedict Cumberbatch, Ian Holm, Hugo Weaving, Luke Evans
Sensur: 11år
Egnethet: Ungdom/voksen
Eventyr/fantasy
Romanen "Hobbiten" er skrevet for 75 år siden, den kom før "Ringenes herre"-trilogien. "Hobbiten" utspiller seg 60 år før "Ringenes herre" åpner.
En liten stopp her: "Hobbiten" er kraftig preget av norrøn diktning. Husk at J.R.R. Tolkien (1892-1973) var språkprofessor ved universitetet i Oxford, England. Selve historien – og navnene – er inspirert av "Voluspá", det første diktet i "Den eldre Edda". Det ble skrevet i Norge eller på Island sent på 900-tallet. Diktet ses på både som en skapelsesberetning og en dommedagsprofeti.
Eventyret starter i Midgard, i en landsby, der hobbiten Bilbo bor i sin meget koselige hobbithule. Han blir svært overrasket da han får besøk av trollmannen Gandalv og hele 13 dverger De har behov for en innbruddstyv til å gjenerobre Thorins tapte ring, den ringen som Sauron smidde i Dommedagsjuvet for å herske over alt og alle.
Dette følget reiser gjennom vakre/dystre landskap i Midgard, forfulgt av farer, dødelige farer. Handlingsmessig stopper vi her. Men vi røper at Bilbo møter Gollum igjen. Sleipe, tvetydige Gollum som vi alle husker fra "Ringenes herre".
Det er vel lov å karakterisere "Hobbiten" som en form for utviklingshistorie. Den er, dypest sett, om hvordan Bilbo kommer til å utvikle sitt mot og sin karakter. Og: Uten "Hobbiten" hadde det ikke blitt en "Ringenes herre", det er hele veien tråder og linjer mellom de to bokverkene.
Som film er "Hobbiten" både brutal og morsom. Det brutale ligger i kampene og forfølgelsene. Vesener drepes på det mest drabelige måten, sverd svinges, tanngarder blottes i blodtørst, trollhoder ruller, blod spruter. Filmen kan iblant virke truende, vi applauderer 11-årsgrensen.
Samtidig er filmen morsom, langt morsommere enn "Ringens herre" var. Burleske opptrinn, barokk lystighet, frodige replikker av den djerve typen.
Landskapene er storslåtte: Fjell, juv, skoger. De har sin helt egen blanding av brutalitet og skjønnhet og skaper sin sære stemning. Deler av dem kan virke norske. Filmen er imidlertid innspilt på New Zealand og innlandet av Australia.
Effektene er drabelige, med store armbevegelser. Med 3D-dimensjonen føles aldri påtrengende. Effektene i så måte dyttes ikke ned i halsen på en, de er i balanse.
Martin Freeman som Bilbo og Ian McKellen som Gandalv er begge meget ledige, samtidig kloke i sine tolkninger. Og igjen er Andy Serkis nifst dragende som Gollum.
Det nye lydsystemet på Fønix blir tatt i bruk under "Hobbiten"-visningen. For en legmann, lydmessig sett, fortoner lydbildet seg å ha en rik fylde og en direkte dynamisk bevegelse – imponerende!
Men. Det skal og må være med et "men" her. Slik: Filmen føles for lang – 2 timer og 39 minutter. I visse scener etableres det en situasjon. Den bekreftes og understrekes. Da er det ikke nødvendig å kjøre repriser på det som allerede er anskueliggjort. Dét gjøres det flere ganger i "Hobbiten".
Verdenen med troll, drager og hobbitter finnes ikke lenger. Den har aldri funnets. Men nå kan du se den igjen, på det hvite lerretet.
- Gir filmen en ekstra dimensjon
- Nå føler jeg at vi er der