Bob Geldof bryr seg ikke om regjeringen faller. Om den tredje verden går under. Om du lever eller dør, eller om alle nasjoner går under. Synger han i «The Great Song of Indifference». Allerede der, i kveldens første låt, er det tydelig hva iren setter fokus på i sangene sine.
NYTT OG GAMMELT
Geldof har bestemt seg for å gi publikum en god musikkopplevelse i Arendal sentrum. Han innleder konserten med å slå fast at det er lite man kan si med ord om det som har skjedd. Han vil heller bidra med det han kan best, nemlig musikk. I løpet av kvelden spiller han noen låter fra sitt seneste album, «How To Compose Popular Songs That Will Sell», noen låter fra tidligere soloalbum, og naturligvis et knippe klassikere fra tida med The Boomtown Rats. Stemningen er ikke elektrisk blant de vel 2500 tilskuerne før den siste delen av konserten da iren plukker frem Rats-klassikere som «Banana Republic», «Rat Trap», «Diamond Smiles», og naturligvis «I Don’t Like Mondays».
— Folk flest tror denne sangen handler om det å komme på jobben en mandag og hate at helgen er over. Og det er helt greit. Det er egentlig bedre det, enn det som var meningen, sier Geldof, men forklarer publikum at den egentlig handler om noe helt annet. Og tilegner den deretter til de pårørende etter terroraksjonene.
MANGFOLDIG REPERTOAR
Geldof har ikke vært spesielt produktiv i de senere årene av sin musikalske karriere. Hans nyeste album er den første siden 2001, og han har kun gitt ut fem plater med nytt materiale i løpet av 25 år som soloartist. Han har imidlertid alltid vært opptatt av mangfold på platene sine, og serverer både ballader, rasende punk og irsk festmusikk i løpet av konserten.
Han avslutter etter to timer med samme låt som han startet med, «The Great Song of Indifference», fra albumet «Vegetarians of Love». Denne gang er publikum i ekstase. Og forhåpentligvis har de forstått ironien.