Det påstås at denne filmen er en oppdatering av Shakespeare-skuespillet "The Taming of the Shrew". Hvis vi skal strekke strikken så langt, kan det klart og blankt påstås at annenhver romanse som Hollywood-produseres er basert på Shakespeare, og annet hvert voksendrama fra Hollywood henter sin handling fra Ibsen. Nok om det. En helt annen ting er at bunnfortellingen her minner rått om en annen ungdomsfilm som rusler og går på Kristiansand kino akkurat nå, "She's all that". (Må være en sær norsk dialekt, den tittelen der.) Som i "She's all that" skjer ting på et college. Mål og mening i den hierarkistiske college-tilværelsen er årets avslutningsball. Og i dette giftige miljøet svømmer det rundt en del arketyper: Den selvdyrkende penheten. Jenta med egne meninger som tror seg intellektuelt overlegen. Han som anstrenger seg for å bli voksen altfor tidlig. Nerden. Den mystiske outsideren. Den søte uskylden. Og som i "She's all that"inngår en av de sterke gutta en avtale om å sjekke opp den kvinnelige særheten. Mot pengebetaling. Tror du det ender med at søt musikk oppstår? Historien i de to filmene ligner hverandre som puklene på en kamel. Men med den lykksalige forskjellen at "Ti ting jeg hater ved deg" er langt spenstigere i replikkføringen, og at den besitter mer hjertevarme. For øvrig: Skuespillerne tilhører frukten av det samme tre, og regien har den samme kvikke, men anonyme kompetansen. Den passer for ung ungdom. Og bare det. Knut Holt