Confidence

Den store klassikeren innen genren er «Stikket» fra 1973, med Paul Newman og Robert Redford i de ledende roller. Regissøren/forfatteren David Mamet har laget et par meget kapable vekster innen denne nisjen: «House of Games» og «The Spanish Prisoner».Her presenteres vi for et firkløver som spesialiserer seg på svindelnummere. De plukker et offer med penger, store penger. De har han stjålet, eller han er en utro tjener høyt oppe i et firma, som tror han svindler firmaet, men se: Det er han selv som blir svindlet av dette firkløveret. En dag gjør de en tabbe: De svindler til seg en koffert med penger fra Kongen, en nattklubbeier med fingre og fantasi i mye. Dét hadde de aldri gjort, hadde de visst at de tilhørte Kongen.De kontakter ham og følgende stadfestes: De skal lage en ny bløff og betale Kongen tilbake med renter. Det kommer det en innviklet, høyplanet, høygiret og, for oss, meget fengslende bløff ut av.«Confidence» minner både om «Stikket» og David Mamets to «Svindel og bløff»-filmer, men den mangler «Stikket»s store sjarme, og i forhold til Mamets filmer er den mer flimrende i stilen, litt mer vulgær i tonen, og med flere outrerte typer enn Mamet opererer med. Men som Bløff-historie er det en overrumplende høk over høk over høk-historie. Mamet-aktig. Mulig at den ikke ville ha holdt helt og fullstendig hvis en hadde gått den etter i sømmene, men der og da holder den absolutt vann. Den store overraskelsen, skuespillermessig, står Dustin Hoffmann for, som den psykopatiske Kongen. En figur og en tolkning en vil huske like godt som Ratzo i «Asfalt Cowboy». Confidence.USA 2003. Regi: James Foley. Manus: Doug Jung. Skuespillere: Edward Burns. Rachel Weisz. Morris Chestnut. Paul Giamatti. Brian Van Holt. Dustin Hoffmann. Andy Garcia.