HAUGESUND: Filmen om Erik Bye, «Giganten», hadde verdenspremière i Haugesund i går kveld. Her følges den gamle kjempen gjennom de tre siste årene av hans liv. De siste lydopptakene ble tatt bare tre uker før han døde.— Vi bare kjente at det var riktig å lage denne filmen, selv om det har vært mye om Erik Bye i alle medier gjennom årene, mange tilbakeblikk. Vi hadde lyst til å vise et annet bilde, lage en samtidsfilm, sier de to regissørene, Arne B. Rostad og Hallvard Bræin til Fædrelandsvennen.De hadde til sammen 80 timer med opptak, som nå er klippet ned til en film på en time og 23 minutter. Opptakene er gjort både hjemme i stua i Asker, i møte med musikervenner på Diakonhjemmet i Oslo og under den siste reisen med Byes akkompagnatør og venn, Willy Andresen, til Smøla på Nordmøre. Der ga de to, som hadde samarbeidet tett siden begynnelsen av 1960-tallet, den aller siste konserten i lokalene til ungdomslaget Fremtiden, hvor de unge var like engasjerte som besteforeldrene.- Kan Erik Bye og det han representerte også nå fram til de unge i dag?- På prøvevisninger har ungdommer blitt engasjert av filmen. Ofte undervurderer vi jo de unge, setter dem i bås og tror at de bare skal ha rockevideoer. Men vi føler de er lei av slike ting, de er ikke dumme og de vil ha noe annet, sier regissørene. En urettferdig verden

Og det får de i «Giganten». For her er det samtidskommentarer så det smeller i kinoveggene. Erik Bye snakker om urettferdigheten i verden, om at fattigdom og sult er en form for terror.- Om mine barn sultet og jeg samtidig så hvordan de blir feite i Vesten, da ville jeg bli farlig, tordner han. Han snakker lett om sin egen død og er mer opptatt av de forferdelige og meningsløse tap av liv som menneskene påfører andre mennesker. Videre gjør han narr av moderne mediers nyhetsprioriteringer. Når likegyldige nyheter om eksempelvis kroppsbyggeres problemer med å få pupper blir hovedsak, på bekostning av det som er viktig, blir mediene en fiende mot ditt sinn. Dillball kaller han det. Dillball og tullball.Filmen ville neppe ha blitt døpt «Giganten» hvis Erik Bye hadde vært i live, innrømmer regissørene. I utgangspunktet skjønte han heller ikke hvorfor det skulle lages film av en enkel gutt fra Nordstrand. Å bli omtalt som gigant ville han ha følt var svulstig. På den annen side var det jo det han var.- Var det noe dere ikke fikk filme?- Nei, men han var engstelig en gang da han var på do, lurte på om kameraet var på. Ellers var forutsetningen at han skulle vite når han ble filmet, forteller de to. Lærdom

For øvrig sa en av filmens produsenter, Torleif Hauge, til filmfestivalens journalister at han hadde lært én viktig ting etter å ha sett denne filmen flere ganger, nemlig stadig å ringe til sin kone og si at han elsker henne!Filmen har ordinær premiere 2. september, men før dette blir det en ekstra forhåndsvisning under Protestfestivalen i Kristiansand.