Dette er ikke noe annet enn et brutalt ran av en av tidenes største norske rockelåter. Hadde man i det minste kunne lukte litt humor og ironi når de tar livet av «Splitter pine», så kunne man vært hyggelig nok og tilgitt dem. I stedet blir dette en utilsiktet parodi. Huff!
De tre første låtene har de skrevet selv. På tittelkuttet «Kjærlighet og kildevann» hyller de CB-ølet. Hadde jeg vært bryggerisjef, ville jeg bedt dem holde fingrene unna ølet mitt. For både på denne låten, og på alt det andre de ønsker å glede folket med, blir det bare tamt, dumt, platt og plumpt.
Stemmene er flate og kjedelige. Spillet mangler liv. Produksjonen mangler dybde. Selv med den beste vilje, er her ikke noe å glede seg over.
Rune Slyngstad
Gledeskompaniet
Kjærlighet og kildevann
(CMT Records)