SØGNE: «Martyren Kaj Munk lever» er den fulle tittelen på Jan Pedersens bok som i høst er kommet på Lunde forlag. Det er ikke den første boken om Kaj Munk som er kommet. I Danmark fins det stabler av bøker om den omstridte dikterpresten fra Vedersø. Kaj Munk er født i 1898 og ble skutt av nazistene i Danmark den 4. januar 1944. — Nokså nøyaktig 60 år etter begynte jeg å skrive, så denne boken her er blitt til i løpet av fire måneder, sier Jan Pedersen, ikke så lite stolt av produksjonstempoet. Den 73 år gamle lærer-pensjonisten er opprinnelig fra Bergen der han ble født i 1931. Som tenåring opplevde han å få i hendene et illegalt distribuert prekenmanuskript av Kaj Munk, og siden har Munks påvirkningskraft aldri sluppet taket i Jan Pedersen.- Jeg trodde selv jeg skulle bli prest da jeg var ung, og ble teologistudent på Universitetet i Oslo. I en alder av 21 år var jeg marineprest, noe jeg holdt på med i to år. Men så ble jeg trukket mot læreryrket, tok Oslo Offentlige Lærerskole i 1962 og ble deretter lærer på Risøy Folkehøgskole. Det var da jeg begynte å bli sørlending, smiler Pedersen.Underveis skaffet han seg videre utdannelse, blant annet mellomfag i kristendom og grunnfag i historie. Han ble headhuntet til å starte opp Hadsel Folkehøgskole for Sjømannsmisjonen i 1973, og som rektor her ledet han oppbyggingsperioden. Etter noen år følte han og familien behov for forandring, og han søkte jobb i Søgne og fikk den, som en av 67 søkere. I Søgne har Pedersen også markert seg som en ihuga KrF-politiker i mange år. Men nå er det Kaj Munk han gløder for. Han synes det er trist at Munks skuespill så sjelden fremføres, og han mener dikterpresten er en av de største dramatikere Norden har fostret. - På et minnemøte den 4. januar 1946 i Universitetets Aula, på toårsdagen for drapet på Munk, holdt litteraturprofessor Francis Bull tale og rangerte Kaj Munk blant de aller største dramatikerne. Men Kaj Munk var drept, og han er faktisk drept to ganger. Først av nazistene, deretter av toneangivende danske og nordiske kulturpersoner og danske toppolitikere. Munk hadde uttalt seg svært kritisk både overfor folkehøyskolebevegelsen, som han mente var feig og unnfallende i forhold til nazistene, og overfor sosialdemokratene: «Vi fikk Hitler, men vi beholdt Stauning» (Thorvald, 1873-1942, landsfaderen som ledet samarbeidsregjeringen med nazistene, red. anm.), sier Pedersen. Selv om Kaj Munk hadde hatt sympatier både med Hitler og Mussolini på 1930-tallet, vendte han helt om og ble Danmarks farligste nazimotstander etter angrepet fra syd i 1940. - Han fikk signaler fra mange om at han burde komme seg over til London, men han ville bli hvor han var. Hvordan skulle det ha gått med kristendommen dersom alle apostlene hadde stukket av, argumenterte han. Hans siste preken i København ble stensilert og spredt i 40.000 eksemplarer allerede før den ble holdt, og det er sterke saker, forteller Pedersen. Å skrive boken har gått fort, men å skjære ned til det formatet den har fått fra forlagets side, har vært smertefullt. Derfor tror Pedersen neppe han kommer til å skrive flere bøker. Men nå har han fått sagt hva han mener om Kaj Munk, og han håper dikterpresten får en renessanse både blant kirkens mennesker og på teatrene. Pedersen peker på hva fremførelsen av Kaj Munks mest kjente drama «Ordet» på Det Norske Teatret på 90-tallet førte til:- Det var etter inspirasjonen med dette arbeidet at Svein Tindberg og Kjetil Bang Hansen satte seg ned og kom frem til at en dramatisk fremførelse av Markusevangeliet måtte være mulig. De tenkte seg noen få forestillinger, men det ble nærmere 300. Og deretter fulgte Apostlenes gjerninger, også med Tindberg, og fikk like stor popularitet. Det sier noe om kraften både i Kaj Munks ord og i Skriftens ord, mener Jan Pedersen.