OSLO: Fem store forfatterbiografier er kommet fra professor Geir Kjetsaas hånd. Den siste kom nylig og har tittelen «Tsjekhov — liv og diktning». Boken foreligger på Gyldendal og er blitt godt mottatt med litt blandet kritikk. - Fra før av har jeg skrevet biografiene om Fjodor Dostojevskij (1985), Nikolaj Gogol (1990), Maksim Gorkij (1994) og Lev Tolstoj (1999). Jeg har alltid vært interessert i denne litteraturen. Og skal du forstå dikterne, må du vandre rundt i landet der de skrev, mener Kjetsaa. Og som sagt så gjort. Geir Kjetsaa reiste til Moskva første gang i 1961 og var der både i 1962 og 1963. Siden har han holdt kontakten, og det var helt naturlig at han ble med i den komiteen som skulle forberede den store norsk-russiske utstillingen som nylig ble åpnet av kong Harald, og som hele sommeren kan oppleves Norsk Folkemuseum på Bygdø. Utstillingen er et prosjekt til 22 millioner kroner, og Kjetsaa har vært sterkt involvert i planleggingen. Bak den står Utenriksdepartementet og Etnografisk museum i St. Petersburg, hvor utstillingen skal vises neste år. Gode russiske venner

— Det å få reise til Russland i unge år var helt avgjørende for meg. Men det var en hard måte å lære russisk på. Det var mange store opplevelser, som da jeg fikk se Krustsjov på Den røde plass. Jeg merket lite til det spente forholdet mellom Sovjet og Vesten i mitt daglige virke og møtte få vanskeligheter. Jeg drev med min vitenskap og var fullt opptatt med det. Jeg har fått mange gode venner blant russerne, sier han. Kjetsaa har - som navnet røper - sine røtter på Hornnes. Han er født i Oslo i 1937, og bodde fra 1948 til 1956 på Hornnes hvor han tok engelskartium ved landsgymnaset i 1956. I 1963 ble han cand. philol. med tysk, norsk og hovedfag i russisk. Han ble russisklektor ved Forsvarets skole i E- og S-tjeneste, også kalt Det militære språkkurs. Allerede i 1966 ble han vitenskapelig assistent og senere stipendiat ved Slavisk-baltisk institutt på Universitetet i Oslo. Fra 1971 etterfulgte han sin lærer Erik Krag som professor i litteraturhistorie, særlig russisk. Nøyaktighet har alltid vært Geir Kjetsaas varemerke. Han liker slett ikke når biografer dikter til ting i livshistorien til den det fortelles om. Bare fakta skal være med. Derfor er forberedelsene så viktige. Og under arbeidet med Tsjekhov-boken har Kjetsaa blant annet besøkt traktene ved Svartehavet der Tsjekhov bodde. Den mest gåtefulle

— Tsjekhov er den store, hemmelighetsfulle dikteren. Han var en innesluttet mann. Ved siden av Gogol fremstår han som den mest gåtefulle russiske dikter på 1800-tallet, en mann som nærmest lister seg inn i litteraturen og foregriper den modernistiske epoke. Samtidig var han også livsglad, til tross for at han tidlig ble rammet av tuberkulose.Som 30-åring, i 1890, reiste han 80 dager med hest og vogn til fangeøya Sakhalin for med egne øyne å undersøke om ryktene, som fortalte om grusomme menneskelige lidelser, var sanne. Det ble en rystende opplevelse som fikk stor betydning både for dikteren og verket hans. Alt dette inngyter veldig respekt, sier Kjetsaa og nøler ikke med å kalle Tsjekhov for Russlands desidert største dramatiker. - Og det er jo ganske fantastisk å bli så berømt på bare fire stykker. Både Ibsen og Shakespeare har skrevet 30-40 skuespill, Tsjekhov bare fire. Likevel er han en mester. - Hvilket mål har du når du skriver en slik biografi?- Jeg vil gjerne bistå leserne. Jeg ønsker at de skal få et bilde av russisk litteratur, at de skal bli rettledet. Jeg vil ikke belære.- Hvorfor bør vi lese de russiske forfatterne?- Fordi det er stor litteratur. Det er anerkjent og verdenskjent litteratur som har virket befruktende også i Vesten. Gå til Dostojevskij og Tolstoj så får du det du søker. De har lesere som elsker dem. Når du spør norske diktere om hvem som er deres yndlingsforfatter, så svarer de nesten alltid Dostojevskij. Det betyr ikke at han ubetinget er den største dikteren, men han synes å si noe - også til den norske leseren - og det er jo interessant, for han er russer og har en nasjonal stil, sier Kjetsaa og røper at det nok kan komme enda en biografi om noen tid. Da skal det dreie seg om Aleksandr Pusjkin.