SØGNE: Et drøyt år er gått siden Bjørn Hemmers bok Ibsen — kunstnerens vei kom ut. Den ble utgitt på forlaget Vigmostad/Bjørke i samarbeid med Ibsen-museene i Norge. Den karakteriseres som en folkebok og er på 600 sider. - Jeg er mildt forbauset over den mottakelsen boken har fått. Den er allerede solgt i 3000 eksemplarer, og nå er den kommet i nytt opplag slik at det samlede opplaget er 5000. Og det er uvanlig mye for denne typen bøker. Jeg har fått svært mange og gode tilbakemeldinger. Ikke minst er jeg overveldet over teaterfolks respons. Når det forbauser meg er det fordi bøker av dene typen tross alt som oftest har et relativt smalt nedslagsfelt, sier Bjørn Hemmer. Han er nylig trådt over i pensjonistenes rekker og har flyttet til Langenes med sin kone Kirsten. Den tidligere HiA-professoren er 65 år og har de to siste årene hatt permisjon fra høgskolen for å bistå Grimstad kommune i å planlegge og legge til rette for den store Hamsun/Ibsen-satsningen.Han sluttet offisielt ved HiA den 31. mai i år, og den samme dagen kom det et meget hyggelig brev fra forlaget Vigmostad/Bjørke.- Det var en kontrakt med det kinesiske forlaget Commercial Press om oversettelse og utgivelse av Ibsen-boken min i kina. Det er selvsagt meget gledelig at boken blir lagt merke til utenlands, og i Kina er det altså en helt utrolig interesse for Henrik Ibsen og hans skuespill, forteller Hemmer.Det kinesiske forlaget er svært tradisjonrikt og det eldste i det folkerike landet. De tok Ibsen inn i stallen sin i 1921 og har utgitt samtlige skuespill. Hemmer sier forlaget totalt har om lag 30.000 titler i sine kataloger. De startet i 1897 i Shanhai men har siden flyttet til Beijing. - Ibsen-interessen i Kina, og i Asia i sin helhet, er ganske formidabel. Det sies at fru Mao i unge dager, en gang på 1920-tallet, spilte Nora. I visse strøk i Kina er det visstnok så at feminisme heter noraisme. Det er ganske påfallende at Ibsen har evne til å engasjere i en så fremmedartet kultur som den kinesiske. De har en svært kollektivistisk arv i sin tanketradisjon, og Ibsens sterke fokus på enkeltmennesket må jo være en ganske sterk kontrast, sier han.Også med et forlag i Latvia er det skrevet kontrakt om oversettelse og utgivelse. Hemmer har nylig hatt besøk fra England, der en kollega og Ibsen-forsker arbeider med å få boken utgitt på engelsk. Likeså er det vist interesse fra Spania. - Å få boken ut på engelsk er selvsagt viktig. Det fungerer som oftest som et brohode overfor andre land og språk. Man blir ikke rik av å få bøker utgitt i land som Kina og Latvia. Men det er ikke det aspektet som opptar Hemmer.- Det som er moro er at jeg når ut, ikke minst til skuespillere og teaterfolk. Boken er jo også et formidlingsprosjekt fra min side. Jeg synes det er viktig å nå ut til et bredere publikum med mine lesninger av Henrik Ibsens verk. Jeg har ønsket å lese så åpent og nøye som mulig, og jeg har nok provosert noen ved min lesemåte, sier Hemmer. Pensjonisttiden vil fremover bli brukt til å arbeide med enda et stort formidlingsprosjekt, nemlig en ny utgave av Ibsens nåtidsdramer på forlaget Vigmostad/Bjørke. - Forlaget vil gjerne at unge mennesker skal bli kjent med klassikerne. De har allerede utgitt Hellemyrsfolket, Garman & Worse og Albertine i ny språkdrakt, og nå tar de fatt på Ibsens nåtidsdramaer. Der skal Kirsten Hemmer ta seg av en forsiktig språklig modernisering, mens jeg skal skrive etterord til hvert skuespill, forklarer han. Den nypensjonerte professoren er strålende fornøyd med å få avslutte en lang karriere som forsker og formidler med nettopp å formidle Ibsen både til unge mennesker her hjemme - og til utlandet gjennom den store Ibsen-boken.