Uten at vi behøver å gå i vidløftige detaljer, skisserer vi følgende: Jason Bourne (Matt Damon) tidligere feltagent i spionprofesjonen, er på flukt fra sin fortid. En generelt plaget mann og en mann plaget av hukommelsessvikt.
Han og kjæresten Marie (Franka Potente) flytter fra by til by, i filmens åpning er de i Østen.
Så: Fortiden innhenter Jason Bourne. Et høk-over-høk-spill utvikler seg i flere europeiske storbyer, koblet til CIA-nettet. Jason Bourne overlever fra gang til gang fordi han er meget kjapp, meget effektiv og meget kløktig.
Og bitevis aner han mønsteret av et gammelt forræderi.
«Gåten Jason Bourne» føles litt svakere enn «Hvem var Jason Bourne».
Litt svakere fordi den er mer tradisjonell i sin intrige, den mangler det originale ekstra-ekstra som den første hadde.
Og: Den er glatt, du fornemmer ikke lukta av gamle europeiske byer, av sjø og av angst, slik du gjorde i den første.
Actionscener er komponert med all mulig kompetanse, men iblant blir det faktisk for hastig, for andpustent.
Men misforstå ikke: Dette er effektivt. For å si det mildt.
Gåten Jason Bourne
USA 2004
Regi: Paul Greengrass etter romanen ved samme navn av Robert Ludlum
Skuespillere: Matt Damon. Franka Potente. Brian Cox. Julia Stiles.