STAVANGER/KRISTIANSAND: — Løgnaslaget vil jeg beskrive som en fantastisk lekegrind, sier Rune Andersen.

Vi møter komikeren på scenen i Stavangeren, der premieren på Løgnaslagets siste revy, "Løgnaslaget rydder opp", går av stabelen om to uker. Andersen sitter godt avslappet i en av lenestolene som utgjør scenografien i stykket som spilles der i disse dager. Men kristiansanderen blir ikke sittende lenge under intervjuet. Så snart han begynner å fortelle hva revyen inneholder, reiser han seg og tar rollene til karakterene han parodierer i revyen.

SAMMEN IGJEN: Per Inge Torkelsen (f.v.), Rune Andersen og Dag Schreiner er snart premiereklare med "Løgnaslaget rydder opp". Torkelsen og Schreiner har vært med siden starten i 1980, Andersen kom inn som erstatter for Steinar Lyse i 1994. Foto: Kjetil Samuelsen

— Jeg elsker å spille for publikum i salen. Det er selve drivkraften. På teater stopper på en måte verden ved scenekanten, men på revy starter den der, sier Andersen, og ser fra scenekanten og nedover benkeradene i Stavangeren.I etasjen under sitter kollegaene Per Inge Torkelsen (60) og Dag Schreiner (59) og leser gjennom ulike scener fra revyen sammen med regissør Pål Mangor Kvammen. De to førstnevnte har vært med helt siden Løgnaslaget så dagens lys i 1980, Kvammen fra 1997. Andersen (50) kom inn i 1994, som erstatter for Steinar Lyse.

Utfyller hverandre

Andersen så Løgnaslaget for første gang i 1986, da han jobbet som barkeeper på Pool Town. Selv da han så forestillingen for åttende gang, holdt han på å tisse på seg grunnet latterkulene. Åtte år senere ble han selv en del av humorgruppa. Samarbeidet med Torkelsen og Schreiner ble en suksess, og Andersen har nå vært en "løgnas" i nitten år.

— Per Inge er kanskje den mest lekne av oss. Han er ikke barnslig, men veldig nysgjerrig på ting, og stiller spørsmålstegn ved alt. Han er en kontroversiell standup-komiker. Dag er Stavangers største folkekomiker, en utrolig typetegner og synger fantastisk godt. Jeg gjør forskjellige ting, og sammen så utfyller vi hverandre, sier Andersen, og utdyper litt om sin rolle.- Jeg gjør litt stuntaktige ting, som jeg lurer på om lar seg gjøre. Det er litt galskap, og det savnet jeg i mitt forrige solonummer. Jeg jakter det magiske, lille sekundet, der publikum tenker "hva var det?". Jeg er litt sirkus i hode, litt sånn skutt ut av en kanon, sier 50-åringen.

Kristiansand – andre hjemby

CHAMPIS: Champagne og bløtkake på en vanlig torsdag. Sånn er det når Løgnaslagets Per Inge Torkelsen fyller 60 år. Rune Andersen (f.v.), Pål Mangor Kvammen, Torkelsen og Dag Schreiner hever glasset. Foto: Kjetil Samuelsen

Det er allerede fem år siden Løgnaslaget turnerte med revyen "Lyden av Løgnas", som over 20.000 publikummere fikk med seg. Siden nyttår har trioen Andersen, Torkelsen og Schreiner, sammen med regissør Kvammen og musikalsk leder Bjørn Aslaksen, jobbet med den nye revyen. Premieren er 10. april, og allerede er det solgt mellom fire og fem tusen billetter til forestillingene i Stavanger. Og når siddisene er mettet, bærer det ut på turné. Løgnaslaget kaller Kristiansand for sin andre hjemby, og hadde premiere på sin forrige revy på Agder Teater. De håper å gjenta suksessen på Sørlandet denne sommeren, i Kilden.— Det er helt sant. Vi planlegger en turné, og har sjekket både Kristiansand, Mandal og Arendal, samt flere steder på Sørlandet. Det er naturlig å spille i Kristiansand, men det er en utfordring å finne et sted å spille der nå. Tidligere sto Agder Teater åpent, men nå er det stor aktivitet i Kilden. Vi har ingen avtale med dem, men vi ønsker selvfølgelig det, sier Jon Arne Sægrov, produsent for Løgnaslaget.

— Det er veldig viktig både for meg og Løgnaslaget å komme til Kristiansand og Kilden. For meg er jo det å spille "hjemme", og jeg føler meg helt sikker på at vi kommer til en avtale om veldig kort tid. Det sies jo at man ikke skal ta gleder på forskudd, men akkurat i denne saken gjør jeg det, og gleder meg allerede til å komme til Kilden og vise frem hva vi har laget. Det er nok mer et spørsmål om når vi kommer, og ikke hvis, sier Andersen.Leder av kulturdriftsavdelingen i Kilden, Gunnar Grimstad, innrømmer at det er forhandlinger mellom partene. Han sier det jobbes med en avtale som innebærer at forestillingen spilles gjennom to uker i sommer.

— Løgnaslaget har tradisjon for å spille i Kristiansand, og det ville vært kjempeflott å få dem tilbake. Vi jobber med å få dem inn i konsertsalen. Det er mer plass der enn det var i Agder Teater, men det blir nok fulle hus likevel, sier Grimstad.

Kontroversielt og absurd galskap

LØGNASLAGET: Orkesterleder Bjørn Aslaksen er en viktig bidragsyter, men det er Rune Andersen, Per Inge Torkelsen og Dag Schreiner som flest kjenner som Løgnaslaget. Foto: Kjetil Samuelsen

Andersen forteller at forestillingen blir en blanding av absurd galskap, kontroversielle ting, parodier og kjente figurer som Schreiners Bøgvall Kai.— Vi liker å lange ut noen spark, og tar opp noen samfunnsmessige ting, slik som valgkampen, sier Andersen, og begynner å parodiere statsminister Jens Stoltenberg, Høyre-leder Erna Solberg og KrF-leder Knut Arild Hareide, som krangler om hvem som har ment hva lengst. Det tar ikke lang tid før undertegnede trekker på smilebåndet, og lattertårene i øyekroken gjør det vanskelig å notere parodiene til Andersen.

— Har du problemer selv, med å holde deg seriøs på scenen?

— Jeg synes det er gøy selv, jeg har jo vært med å skrive det. Men det er en uting, du skal ikke le opp dine egne morsomheter. Jeg må av og til anstrenge meg, og da er det om å gjøre å holde seg. På revyspråket heter det "å gå på en Dizzie", og det skal helst ikke skje.

Tolker Ole Paus

Årets revy inneholder en ny, musikalsk dimensjon. Komikerne skal synge tostemt, noe Andersen må jobbe hardt for å få til. Sørlendingen inntar også rollen som Ole Paus, som i nummeret "Hver gang vi gråter" skal tolke Løgnaslagets store hit "Kom hjem, Bertine".— Løgnaslaget begynner selvfølgelig å gråte. Og etterpå skal vi tolke Paus' låt "Mitt lille land", som etter hvert blir ganske lik "Barndomshjemmet", forteller Andersen.

Andersen kaller seg en "publikumsjunkie", og elsker å spille på publikums reaksjoner. Men for at reaksjoene skal bli de riktige, må det øves. Og det liker ikke den multitalentede artisten.

HUMOR: Mye av Løgnaslagets gode humor skapes rundt bordet i skrivefasen. Her er regissør Pål Mangor Kvammen, Per Inge Torkelsen, Rune Andersen og Dag Schreiner. Foto: Kjetil Samuelsen

— Normalt sett er øving den verste delen, men Per Inge og Dag er "sprengde i håve", som de sier her. De er smågale, så vi har det fryktelig gøy. Pål er dessuten flink til å holde oss i tømmene. Mange poeng har begynt med en digresjon, som vi har tulla og tøysa med og som Pål har skrevet ned. Jeg er dessuten fullstendig udugelig på dans og koreografi. Jeg kaller det kollektiv forflytning, ikke trinn. Det er en beinhard jobb, men det må øves på. Alternativet er at jeg ikke får det til, eller ikke husker det jeg skal si. Så det er nådeløst, jeg må velge mellom pest eller kolera, sier Andersen.- Tror du publikum er klar over hvor mye arbeid som ligger bak en revy?

— Nei, jeg tror ikke de har peiling på det. Det skal jo se ut som vi bare kommer på det vi sier på scenen. Men den siden skal ikke publikum behøve å forholde seg til, avslutter komikeren.

MORO: Selv ikke rundt kakebordet klarer Rune Andersen (f.v.), Dag Schreiner og Per Inge Torkelsen å unngå å være morsomme. Her ler Andersen etter en Torkelsen-spøk som ikke egner seg på trykk. Foto: Kjetil Samuelsen