KRISTIANSAND: Fonteneanlegget i Otterdalsparken, på folkemunne bare kalt Nupenparken, ble offisielt åpnet av kong Harald V i 1991, og er gjennom årene blitt et av de aller mest betydningsfulle kunstverkene i Kristiansand. Turister reiser hjem med bilder og postkort av anlegget i tusentall hvert år, og parken er blitt en av de viktigste attraksjonene for alle besøkende til byen.
Et sted for rekreasjon
Det finnes knapt en kristiansander som ikke har nytt lunsjen sin, lest avisa eller ligget og solt seg og slappet av på en benk eller på gresset i Nupenparken.
Anlegget har i løpet av de siste 21 årene blitt et sted for rekreasjon og møter mellom mennesker. Og bak det hele står den verdensberømte kunstneren Kjell Nupen (56) fra Kristiansand.
Nupen i Nupenparken
Det er ikke ofte han besøker parken selv, og til Fædrelandsvennen melder han at det faktisk er mange år siden han gjorde det sist. Men nå har han altså funnet tid i sin hektiske timeplan for å møte oss og snakke om kunstverket han laget til byens befolkning for over 20 år siden.
Når Kjell Nupen kommer gående inn i parken som den store kunstneren han er, kikker folk både to og tre ganger. Nupen selv er derimot ikke så glad i å bli gjenkjent, og er langt fra noen spradebasse. Men han sier han ofte ser parken fra sjøen når han kommer inn med båten sin.
– Det var litt mange mennesker her, er det første kunstneren registrerer, og ser smått brydd ut.
Men selv om han ikke er så komfortabel med å sitte og være "Kjell Nupen" midt i Nupenparken, kommer det ganske fort frem at det spesielle fonteneanlegget også har en spesiell plass i hans eget kunstnerhjerte.
En gave til folket
Da sagbruk— og trelasthandelen, Otterdal AS flyttet ut av Kvadraturen i 1983, sikret kommunen seg det verdifulle ni dekar store arealet ved sjøen for allmennheten. Det var midt i jappetida, da større og større områder i strandsonen ble lukket igjen for folk flest og lagt beslag på av rike privatpersoner som ønsket å ha sjøutsikten for seg selv. Men i 1989 fremmet Nupen et forslag om å lage en fonteneskulptur til området i Otterdalsparken, og hans idé stod i sterk kontrast til den tidstypiske privatiseringen.
– Intensjonen var å lage et åpent rekreasjonsområde for alle. Det hele må sees i lys av at parken sto ferdig i 1991, og på den tiden så byen veldig annerledes ut enn den gjør i dag. Dette var jo egentlig veldig privatiserte områder, og jeg fikk i utgangspunktet spørsmål om å lage noe monumentaktig i anledning byens 350-årsjubileum. Det syntes jeg ikke var så interessant, for jeg ønsket heller å lage et anlegg som virkelig kunne gi noe tilbake til de som egentlig eier byen, nemlig alle dens innbyggere. Noe som ikke skulle være privat, og heller åpne opp mot sjøen og havet, forteller Nupen.
Kritiske røster
Han fikk gjennomslag for ideen sin fra kommunen ganske fort, men gjennomførelsen tok tid. Praktiske ting som vannføring, hvordan brygga skulle bli og ikke minst økonomi og pengebruk skulle på plass. 900 000 kroner skulle dekke skulpturer og honorar til kunstneren. Disse pengene var gitt som en gave til byen fra Falconbridge Nikkelverk AS (i dag Xstrata) i anledningen 350-årsjubileet. Den samlede prislappen for hele anlegget, inkludert parkanlegg, infrastruktur og havn ble på nesten 7,3 millioner. Det var det ikke alle som var like fornøyde med. Særlig den eldre garde i Kristiansand reagerte.
– På et tidspunkt under byggeprosessen var det så ille at vi måtte gjerde inne anleggsområdet, og jeg måtte ha vakter fordi folk kastet stein på oss. Men det løste seg liksom når folk fikk se det, og det er rart hvordan en ting etablerer seg etter hvert. De som kritiserte det mest i starten, var gjerne de som senere ville sikre seg boligene som lå nærmest parken når de ble de mest attraktive i byen, forteller kunstneren.
Kulturpolitisk viktig
Han føler han har lykkes med ideen han hadde for prosjektet.
– Det ble laget på en tid hvor befolkningen generelt var lite tilgodesett, og vi var i ferd med å stenge hele utsikten til sjøen for alle som ikke hadde penger til å kjøpe den. Kulturpolitisk tror jeg det var viktig for den videre utviklingen å gjøre strandsonen tilgjengelig for folket. Og uten å virke for arrogant tror jeg dette anlegget kan ha vært toneangivende for at man valgte å bygge ut videre på både fiskebrygga, strandpromenaden og helt bort til Tangen. Og jeg synes det er utrolig flott sånn som det er blitt i dag, sier Nupen.
Vann og bevegelse
Selve skulpturene er også et bilde på Kristiansand, hvor vannet spiller en sentral rolle. Den store, firkantede steinen i den ene enden av fontenebassenget representerer bosettingen, folket og noe fast og håndgripelig. Kvadratet i midten viser den renessansebyen Christian IV utformet i 1641 – den eneste typiske renessansebyen som finnes igjen i dag. Den siste skulpturen viser båtformer, og den vender ut mot havet og mot Danmark.
– Jeg definerer først og fremst dette anlegget som transportveier for vann, og ikke som enkeltstående skulpturer. Man ser at det er veldig tilforlatelig når man lager noe med vann. At det er så lite skader å se på anlegget i dag, vitner også om at folk har satt pris på det og tar vare på det, sier Nupen.