Han er flink. Akkurat som sin far , Øyvind Staveland. Han synger bra, og han kan spille mange instrumenter. Odin Staveland fikser også det å skape et spesielt uttrykk og tidvis besnærende stemninger som sanger og sangskriver. Men så stopper det litt opp på hans soloalbum. Han har vært med Vamp de siste årene. De har en helt annen appell enn dette. Odin Staveland har valgt å satse på det som han kaller for avantgardistiske tilbøyeligheter. Han er modig og kompromissløs, og «Mellom husene» er full av friksjon og utfordringer. Så langt, så bra.
Odin Staveland har med seg noen av landets dyktigste og mest meritterte musikere; slike som David Wallumrød på tangenter, Jørun Bøgeberg på bass og Olaf Olsen på trommer. Noen av låtene kan kalles for knirkepop med sine lavmælte og forsiktige øvelser, mens det noen steder er litt mer enkelt og poppa.
28-åringen fra Haugesund gjør ikke så mange populistiske og kommersielle grep her, og det er ingenting som er i nærheten av det enkle som i Vamps «Liten fuggel». Den store appellen mangler. Verken tekstene eller melodiene kommuniserer særlig bra. Litt traurig, dette. Et godt kunstnerisk forsøk ender antagelig som en flopp.