Forfatter: Gunn Hild Lem
Sjanger: Fagbok
Forlag: Humanist forlag
"Religionskritikken må strebe etter det gode for å være berettiget – sannhet, kunnskap, frihet og et bedre liv for mennesker" heter det til slutt i denne vesle boka. Det samme kan en vel si om religionene? Og så enkel kan vel religionskritikken egentlig være, at i det øyeblikk religionene tilslører eller fornekter sannheten, kunnskapen, friheten og får som resultat at livet blir dårligere for mennesker, ja, da har religionen spilt fallitt.
Boka er båret av et sterkt engasjement, en vilje til å forsøke å begripe hva religionene, særlig da kristendommen og islam, gjør med mennesker i vår tid. Men boka virker også uferdig. Tankene som bringes frem kan virke ufordøyde. Her henvises til en rekke moderne religionskritikere, Dawkins, Onfray osv, men også eldre stemmer får klinge med, Arnulf Øverland og Andreas Edwien for eksempel, stemmer som leser bibelen som skikkelige fundamentalister.
Forfatteren makter bare et stykke på vei å systematisere stoffet og gjøre det til sitt eget og presentere det systematisk og oversiktlig for nye lesere. Og når man ikke klarer å stave transsubstansiasjonslæren ("transubstasjonslæren", side 21) riktig en gang, selv om det er vanskelig, får jeg en mistanke om at man ikke helt har gjort leksen sin.
