Først høres det litt anonymt og kjedelig ut . Etter hvert er det bare å storkose seg debutalbumet til Longyear.
Bandnavnet fant de da Sveinung Lystrup Thesen (vokal og banjo) og Bernhard L. Mohr (sangskriver og gitarist) møtte hverandre på Svalbard sommeren 2010. Det tredje faste medlemmet i Longyear er Henning Hansen (bass) med fortid i Cortina fra Haugesund. Asbjørn Ribe fra Kristiansand er med på å fylle opp lydbildet med sine tangenter sammen med den allestedsværende perkusjonisten Erland Dahlen.
Et annet norsk band , St. Morritz, gjør litt av det samme, men Longyear sin musikk er mer raffinert, melodiene er gjennomgående bedre, og Bernhard L. Mohr sine tekster har historier og betraktninger som er fornøyelig nok i seg selv.
Sveinung Lystrup Thesen er sønn av visesanger Geirr Lystrup. Når vi vet det, så går det an å høre det. Hans stemme er litt flat og endimensjonal, men har likevel en varme i seg som forfører. Det som virkelig løfter låtene opp og fram er likevel selve krydderet som brukes hele veien, nemlig de delikate og forseggjorte arrangementene. Blant annet et glitrende banjospill som freser og frisker opp stemningen.
Longyear er norsk som noen , men forsyner seg grovt av roots— og americanasjangeren. Hør bare hvor inspirert de er av The Byrds på den sterke låten "Hans aller siste stund". De har også en låt som surrer mye på radio om dagen, "Alt jeg trenger". Og det ser og høres faktisk ut som om Longyear er et band vi trenger på tampen av 2012.