Jeg har vært borti et utall tekster der handlingen er lagt til fremtiden. Hvordan ser fremtiden ut? Hva vil skje med menneskene? Av en eller annen grunn får slike tekster meg til å sovne, selv om fornuften sier at jeg bør bli engasjert. Hvilke muligheter finnes det ikke der ute i det fjerne? "Den svarte boksen" er gledeligvis et tankeeksperiment som mestrer å føre meg inn i en ny virkekrets, og dermed skape en frisk og annerledes leseropplevelse.

Vi møter en kvinnelig agent, fordekt som en "skjønnhet", med ambisjoner om å redde rikets sikkerhet. Gjennom å gjøre seg til et usynlig "objekt" – hvor hun spiller på konvensjonene om kvinner som er sammen med rike, mektige menn – skal hun, ved hjelp av ulike tekniske kroppsinstalleringer (kamera bak øyelinsen og andre fancy features) samle inn opplysninger fra sin "Tildelte partner", altså fienden. Teksten er satt opp som twitter-meldinger (max 140 tegn), med et konsist, nedstrippet og skiftevis informativt og filosofisk språk, i du-form; en slags instrukslogg som konfigurerer seg ut fra handlingene og situasjonen agenten befinner seg i.

"Hvis du tenker på deg selv som en lysende prikk på en skjerm, vil det virke forunderlig betryggende." – Sinnet og sansene skal, ved siden av alt det tekniske, også ivaretas for at agenten skal kunne handle korrekt. Instruksene danner til sammen en urovekkende mismatch der det veksles mellom avanserte, teknologiske anordninger og beroligende, enkle "tanketriks" som skal bevare erindringen om noe trygt og kjært – en nødvendighet for at agenten ikke mister seg selv som menneske i oppgaven.

Den svarte boksens verden fremstår som kjølig og gjennomsyret av teknologi, med dystopiske undertoner. Den kan minne litt om stemningen i filmen "It’s All About Love" (Thomas Vinterberg), der folk faller om døde på gaten fordi de ikke får nok kjærlighet ... Pulizerpris-vinner Jennfier Egan beviser på ny at hun er et hipt og nærende tilskudd til samtidslitteraturen. Boken ligger i hendende dine som en svart boks mens du leser, en liten vareprøve på fremtiden. Supersmart som idé, men som tekst alene, som lesestoff, litt mindre fengende.