BOK
Forfatter: Joralf Gjerstad
Forlag: Gyldendal
Snåsamannen med ærlig og personlig sluttstrek for sin forunderlige livsgjerning.
Man skulle tro at Joralf Gjerstad hadde fått sagt det han hadde å si til Ingar Sletten Kolloen i Snåsamannen, bestselgeren fra 2008. Men, uansett hvor sterkt han roser Kolloens bok, Gjerstad hadde mer på hjertet, eller kanskje et behov for selv å formulere noen avsluttende ord. For nå er det slutt. Etter 50.000 henvendelser gjennom et langt liv har 84-åringen lagt de varme hendene i ro. «Så er min tid omme,» som han skriver, en avgjørelse som var tung å ta, «for jeg vet at folk har hatt bruk for meg når de har vært plaget av sykdom».
For den som har lest Kolloens bok eller fått med seg noen av de utallige artiklene om ham, er det ikke all verdens nytt i boken han nå lanserer. Forlaget har utstyrt den rikelig med bilder og vignetter. Teksten lar seg overkomme på en times tid eller to.
Hva er det så som er så viktig for Joralf Gjerstad å få sagt? Først og fremst vil han forklare hva som skjer når han behandler folk og hvordan han selv opplever det. Så vil han si noe pent om bygda si, om sørsamene som bor der, og om noen mennesker han beundrer, som kona Signe, Johan Nygaardsvold, Anne Stine og Helge Ingstad, Mikkjel Fønhus og noen til. Bare godt om alle mennesker. Bare glede over å få være andre til hjelp. Lever vi i kynismens tid, er dette mannen som går motstrøms. Og vi tror ham. Der er noe helstøpt og ærlig over hans livsfortelling. «Vi er skapt til kjærlighet for å hjelpe og tjene vår neste.»
Hva så med Snåsamannens uvanlige evner? I boken er det flere brev fra takknemlige mennesker som skriver at de er blitt helbredet, til dels fra alvorlige lidelser. Jeg har stor respekt for folks egne opplevelser og skal ikke sette meg til dommer over noen. Samtidig vet vi at kroppen er sin egen beste lege, og kontakt med en så sterk personlighet som Joralf Gjerstad sikkert kan mobilisere mange gode krefter hos syke mennesker. For Gjerstad selv fortoner det seg annerledes: «Bak min gjerning er nådens kilde så sterk at tro og bønn kan være nok til å helbrede folk fra sykdom,» er Snåsamannens evangelium.
Noen tar evangeliet til sitt hjerte, andre går bedrøvet bort, som skrevet står. Med andre ord, saken havner i departementet for trossaker. Joralf Gjerstad selv kan ikke hjelpe. «Jeg kan ikke forklare hva som fører til at folk blir friske når jeg har behandlet dem, (...)». Så der står saken. Men Gjerstad har markert en høyst personlig sluttstrek for sin forunderlige livsgjerning.