Sjanger: Krigshistorie
Forlag: Humanist Forlag
Den første verdenskrig var 1800-tallets angrepsformasjoner møtt av 1900-tallets slagkraftige militære teknologi. I bølger angrep soldatene fra sine skyttergraver for å bli møtt av tungt artilleri, effektive maskingeværer, gass og flammekastere. Det endte med forferdelig tapstall og fronter som knapt beveget seg. Skyttergravene strakte seg fra Alpene til Nordsjøen.
«Hjernene verker i isende østavind» skrev den britiske poeten Wilfred Owen, der han betraktet døden og lidelsene. Det var slutt på hjertets smerte, de romantiske poetenes språk århundret før. Den store krigen, som britene kaller den, gjorde noe med det moderne menneskes mentalitet, slik også Remarques klassiske roman «Intet nytt fra Vestfronten» (1929) viser. Verden var endret for alltid.
Boken om nordmenn i første verdenskrig har med rette fått tittelen «De ukjente krigerne». Det var mer enn ti tusen nordmenn som kjempet på Europas slagmarker for hundre år siden, anslår forfatterne. De har trålet arkiver og aviser i inn— og utland, funnet frem til brev og memoarer som belyser den norske del av tragedien årene 1914-1918. Nordmennene kjempet på begge sider, men de fleste for sentralmaktene, Storbritannia, Frankrike og Russland. Noen vervet seg i den franske fremmedlegionen, andre var emigranter som meldte seg til tjeneste i USA, Canada og det britiske imperiet. Også kvinner meldte seg for å være med i pleien av de mange millioner sårede.
Vi møter en del av de norske skjebnene i denne boken, de trer frem mot det store historiske bakteppet forfatterne ruller ut; krigens gang i de endeløse skyttergravene fulle av vann og gjørme, der rotter, sykdommer og endeløs venting gjorde livet til en lidelse. Enkelte stakk hodet opp i håp om å bli truffet.
Ingen har som Owen satt ord på denne krigens enorme tap og redsler. En del av hans krigsdikt er nå oversatt til norsk av Arne Ruste (Tiden forlag). De kan med fordel leses parallelt med «De ukjente krigerne». Owen ble drept i en skyttergrav 24 år gammel, en uke før krigens slutt. Mange nordmenn ligger på de store krigskirkegårdene langs det som ble kalt Vestfronten, men både de to tusen døde og de overlevende fikk liten oppmerksomhet av norske myndigheter etterpå. Offentlig er de glemte helter fra de store slagmarkene. Med denne boken er de brakt til vår erindring, omsider.