Om ikke Stonegard la Bendiktsbukta i grus, var det et mye mer overbevisende band som nå gjestet Quartfestivalen kontra sist. Lyden var til tider vel brumlete, noe som la en liten demper på opplevelsen for oss som valgte å lytte framfor å tumle rundt foran scenen.
Været behandlet Stonegard ganske så bra, og regnet ankom først etter at siste låt var ferdig. Publikum så ikke ut til å helt sluke metallen til disse norske karene, selv om de fleste holdt stand på området. Styrken til Stonegard ligger i blandingen av thrash og melodiske innslag, noe som sikrer en bred appell. Men til tross for flere fordeler, er Stonegard et band som gjør seg best på skive. Og selv om anlegget i Bendiksbukta fikk prøvd seg og medlemmene gikk hardt inn for å oppnå palleplass, sitter jeg igjen med en litt halvhjertelig følelse etter endt konsert.
Med full blære og vått underlag gikk tankene oftere og oftere bort fra bandet. Men jeg mener at selv med sol og dobesøk hadde Stonegard bare smakt litt over snittet. Iherdig innsats og noe kjedelig totalinntrykk oppsummerer min tid med gjengen.