TEATER
Skjønnhetsdronninga
Forfatter: Martin McDonagh
Riksteatret i Agder Teater
I går spilte de i Kristiansand, turen går videre til Risør i dag og til Arendal på søndag. Agder teater var mer enn fullsatt i går, og publikum var begeistret for en forestilling som slett ikke er til å hygge seg med.
Situasjonen er ikke uvanlig. Mor på 70 og datter på 40 har bodd sammen nesten bestandig, og forholdet er utslitt, gått i stå og surnet ned i minste detalj.
Mor er en dreven hypokonder som vet å utnytte ethvert påskudd for å tyne datteren, og datteren er blitt kynisk inntil det horrible og har utviklet noen ganske raffinerte torturmetoder. Hverdagen går stort sett med til å plage hverandre.
Inn kommer en mann, og med ham kjærligheten som mor selvsagt ikke tillater, i egen angst for å bli plassert på hjem. Det kjærlighetsbrevet datteren skulle få, brenner mor i ovnen. Dermed mislykkes det hele og slutten er så tragisk som overhodet mulig.
Vi ler av grusomhetene, av de giftige replikkene, av det onde vrengt ut, og vi smiler av de få restene av godhet som er igjen. Jorunn Kjellsby og Kristin Kajander eksellerer i ondskap seg imellom. Yngve Berven har den eneste av rollene som representerer sunnhet, og han strutter av nettopp det, i sin nesten naive troskyldighet.
Særlig mot slutten er også Are Rødsand en fantastisk figur, med masse humor, i rollen som syrehodet Ray, ikke uten viktighet som budbringer.
Føy til et melankolsk trekkspill og en lyrisk bass traktert av Kay Hartvigsen — så har du stemningen. I Norge har vi Jon Fosse, i England MacDonagh. Begge steder fins det ensomhet, størknede forhold og kjærlighet som går i vasken. Skjønner vi.