Det er en stor tåpelighet, nesten alle hans filmer utspilles i Finland, og svært ofte er det de samme teamene som går igjen: Ensomheten som tilstand og som problem. Tosomhetens forløsende virkning, det som skaper lys i mørket, eller, som tittelen her, «Lys i skumringen».

De fleste av hans karakterer er et Jeg som glir gjennom tilværelsen som en skygge i kveldslys. Du ser dem, men du ser dem ikke.

Men de har alle i seg en oppdrift, et håp om finne seg en plass, en identitet, og møte en form for kjærlighet, selv om de svært ofte ikke er seg det bevisst, langt mindre er i stand til å artikulere det presist for seg selv eller omgivelsene.

Her er det vekteren Koistinen som er den aksen handlingen skrus om. Men det er ingen «handlingsfilm», handlingen er til stede for å tegne og belyse hans karakter, hans plassering i landskapet, som er det moderne Finland og helt eksakt et kaldt Helsingfors.

Han utnyttes som en brikke i et ran i en juvelbutikk, hvori en forretningsmann med gangstermetoder og en «femme fatale» plantes i Koistinens liv. Både hans liv og hans sjel ligger som et brukt papir på bakken, da lyset i skumringen viser seg i en kvinne, en gatekjøkkenservitrise. Et menneske som er en skygge, som Koistinen selv, derfor har han ikke sett henne, virkelig, tidligere.

Det sies ofte at Kaurismäki er inspirert av amerikanske noir-filmer. Den påvirkningen er flyktig, mener denne anmelder. Langt tydeligere og dypere synes hans påvirkning og lære å ligge hos den franske filmskaperen Robert Bresson.

Bressons indirekte kamera, hans avdempede form, hans nesten puritanske stil, er langt mer i slekt med Kaurismäki enn amerikanske film noir-verk.

Men Kaurismäki er sin helt egen, og i hans univers henhører også en lakonisk humor, et lite, tørt smil, så vidt synlig. Men det er der.

Som alle hans filmers vesen, er skuespillernes grep minimalistiske. Kaurismäki må også være en dyktig, fortrolig personinstruktør, for alle skuespillerne leverer varene på den samme omhyggelige, disiplinerte måten.

Igjen: Dypt engasjerende fra Kaurismäki. Indre jordskjelv presentert som mutte hverdagsligheter. Tilsynelatende. Bare tilsynelatende. Husk det, min venn.

Lys i skumringen

Finland 2006

Regi, manus, produksjon: Aki Kaurismäki

Skuespillere: Janne Hyytiäinen, Ilkka Koivula