— En kjempeoverraskelse. Det er jo helt vanvittig, sier plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.
Over 70 arkitekter fra inn— og utland troppet opp på Silokaia for å delta på befaringen på området som kan bli et helt nytt kulturkvartal utløst av Nicolai Tangens kunstgave til Kristiansand.Den London-baserte fondsforvalteren gir sin kunstsamling som foreløpig teller over 1100 verk til sin fødeby, og ønsker å plassere den i kornsiloen som i dag står til nedfalls.
— Det er sjelden det kommer så mange på slike befaringer. Da arkitektkonkurransen for konserthuset i Stavanger ble utlyst, kom det visst ni stykker, sier Erik Sandsmark.
Store forventninger
Han er prosjektansvarlig for konkurransegrunnlaget, og hadde funnet fram stoler og kaffekopper til 20 personer i baren på Kilden der de først hadde en liten presentasjonsrunde av konkurranseområdet.
— At det er så stor interesse sier jo noe omforventningene vi kan ha til antall forslag som blir levert inn, og det er kjempegøy, sier Venke Moe.
Det er Kristiansand kommune, Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og Kanalbyen Eiendom som sammen arrangerer arkitektkonkurransen som åpner for muligheten til å la både Nicolai Tangens kunstsamling, SKMU, Kulturskolen, samt hotell og næringsaktiviteter smelte sammen på området i og bak kornsiloen.— Det som bygges skal ha høy kvalitet, og vi har som ambisjon at det skal ha internasjonal betydning, sa daglig leder i Kanalbyen, Sven Erik Knoph, til arkitektene.
Stor fleksibilitet
Kornsiloen, tegnet av arkitekt Arne Korsmo i 1935, er regulert til bevaring, men ikke fredet. Plan- og bygningssjef Venke Moe understreket sterkt overfor arkitektene at de legger opp til stor fleksibilitet og mange muligheter for nyskaping.
— Bevaring av siloen var et av premissene for Kilden, men det er bare første byggetrinn fra 1935 som fikk en arkitekturpris, sier Moe til Fædrelandsvennen. Hun sikter med det til diplomet for god arkitektur og byggeskikke fra A.C. Houens fond.
— Det er volumet vi ønsker å beholde. Men vi ønsker ikke å umuliggjøre en sammenbygging med nybygg innover mot kanalen, og vektlegger at her finnes det mange muligheter, og ikke bare begrensninger, sier hun.
Det opprinnelige bygget hadde bare femten siloer satt sammen i tre rekker med en seks etasjes lagerbygning i front. I 1939 ble antall siloer doblet, og i 1953 ble lagerbygningen forlenget. I tillegg kom det et tilbygg på veggen mot Kilden i 1985, og det er tenkt revet.Også Kilden har ønsker for sin nye nabo, og driftssjef Terje Eide lanserte tanker om en mulig fysisk sammenkobling av Kilden og siloen der man kan gå tørrskodd fra den ene kulturelle høydepunktet til det neste.
— Det er jo lov å komme med ønsker og ideer, sier Eide til Fædrelandsvennen.
Høyt ambisjonsnivå
Arkitektene ble guidet i puljer gjennom siloanlegget, og ettersom heisen nå er ute av funksjon ble det en frisk trappeklatring helt til topps der kornet i tidligere tider ble pøst inn, og der det åpenbarte seg en spektakulær utsikt. Ferden gikk deretter ned til bunns der kornet ble hentet ut. Manglende lys og store hull i gulvet la ingen demper på arkitektenes interesse:— Et veldig interessant prosjekt, og en stor mulighet til å gi gamle industrilokaler et nytt liv, sier polske Aleksandra Polanska. Hun er bosatt i Kristiansand, men kommer fra Gdansk.
— Der har vi mange forlatte skipsverft, og slike steder interesserer meg, sier hun.
Også tyske Wenzel Mielke fotograferte ivrig de mange detaljene i bygget:— En inspirerende bygning med enestående muligheter, men også veldig utfordrende, sier han. Med utdannelse fra Arkitekthøgkolen i Bergen, er han vant til formen, for skolen var opprinnelig en silo.
Den danske arkitekten Erik Nobel gransket kornsiloen med stor interesse:— Her er det mange muligheter, og dette er veldig spennende, sier han.
Når Kristiansand nå ønsker å skape et nytt kunstmuseum, mener han listen ikke kan ligge lavt:
— Ambisjonsnivået må være meget høyt: Det skal være noe spektakulært, og det skal være mer interessant enn Kilden!