På toppen av siloen kom kornet inn, før det rant nedover og til slutt ble tappet ut i bunnen. Der oppe er det også en buet vindusrekke med en spektakulær utsikt som fascinerte arkitektene. På toppen av siloen kom kornet inn, før det rant nedover og til slutt ble tappet ut i bunnen. Der oppe er det også en buet vindusrekke med en spektakulær utsikt som fascinerte arkitektene. Foto: Kjartan Bjelland

- Voldsom interesse for konkurransen på Silokaia

Det var ikke korn, men arkitekter som strømmet gjennom den gamle siloen tirsdag ettermiddag. Interessen for konkurransen om å skape et nytt kunstmuseum overgikk alle antakelser.

— En kjempeoverraskelse. Det er jo helt vanvittig, sier plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.

Interessen for befaringen var så stor at arkitektene måtte deles inn i puljer, og her er den første på vei inn i lagerbygningen i front. Foto: Kjartan Bjelland

Over 70 arkitekter fra inn— og utland troppet opp på Silokaia for å delta på befaringen på området som kan bli et helt nytt kulturkvartal utløst av Nicolai Tangens kunstgave til Kristiansand.Den London-baserte fondsforvalteren gir sin kunstsamling som foreløpig teller over 1100 verk til sin fødeby, og ønsker å plassere den i kornsiloen som i dag står til nedfalls.

-Vi skulle brukt en av de store salene, konstaterte prosjektansvarlig Erik Sandsmark som ikke hadde nok stoler til arkitektene som først fikk en orientering på Kilden. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er sjelden det kommer så mange på slike befaringer. Da arkitektkonkurransen for konserthuset i Stavanger ble utlyst, kom det visst ni stykker, sier Erik Sandsmark.

Store forventninger

Han er prosjektansvarlig for konkurransegrunnlaget, og hadde funnet fram stoler og kaffekopper til 20 personer i baren på Kilden der de først hadde en liten presentasjonsrunde av konkurranseområdet.

— At det er så stor interesse sier jo noe omforventningene vi kan ha til antall forslag som blir levert inn, og det er kjempegøy, sier Venke Moe.

En pulje av arkitekter får omvisning på tomten mellom Kilden, P-huset og Siloen der det ligger store muligheter for nyskaping. Foto: Kjartan Bjelland

Det er Kristiansand kommune, Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og Kanalbyen Eiendom som sammen arrangerer arkitektkonkurransen som åpner for muligheten til å la både Nicolai Tangens kunstsamling, SKMU, Kulturskolen, samt hotell og næringsaktiviteter smelte sammen på området i og bak kornsiloen.— Det som bygges skal ha høy kvalitet, og vi har som ambisjon at det skal ha internasjonal betydning, sa daglig leder i Kanalbyen, Sven Erik Knoph, til arkitektene.

Stor fleksibilitet

Kornsiloen, tegnet av arkitekt Arne Korsmo i 1935, er regulert til bevaring, men ikke fredet. Plan- og bygningssjef Venke Moe understreket sterkt overfor arkitektene at de legger opp til stor fleksibilitet og mange muligheter for nyskaping.

— Bevaring av siloen var et av premissene for Kilden, men det er bare første byggetrinn fra 1935 som fikk en arkitekturpris, sier Moe til Fædrelandsvennen. Hun sikter med det til diplomet for god arkitektur og byggeskikke fra A.C. Houens fond.

Etter å ha klatret helt til topps, åpenbarte det seg et stort rom med spektakulær utsikt. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er volumet vi ønsker å beholde. Men vi ønsker ikke å umuliggjøre en sammenbygging med nybygg innover mot kanalen, og vektlegger at her finnes det mange muligheter, og ikke bare begrensninger, sier hun.

Hullene i taket vitner om tidligere tiders aktivitet, arkitektene har øye for de nye som skal komme. Foto: Kjartan Bjelland

Det opprinnelige bygget hadde bare femten siloer satt sammen i tre rekker med en seks etasjes lagerbygning i front. I 1939 ble antall siloer doblet, og i 1953 ble lagerbygningen forlenget. I tillegg kom det et tilbygg på veggen mot Kilden i 1985, og det er tenkt revet.Også Kilden har ønsker for sin nye nabo, og driftssjef Terje Eide lanserte tanker om en mulig fysisk sammenkobling av Kilden og siloen der man kan gå tørrskodd fra den ene kulturelle høydepunktet til det neste.

— Det er jo lov å komme med ønsker og ideer, sier Eide til Fædrelandsvennen.

Høyt ambisjonsnivå

Polske Aleksandra Polanska og tolken Magda Hellsten fotograferer ivrig. Foto: Kjartan Bjelland

Arkitektene ble guidet i puljer gjennom siloanlegget, og ettersom heisen nå er ute av funksjon ble det en frisk trappeklatring helt til topps der kornet i tidligere tider ble pøst inn, og der det åpenbarte seg en spektakulær utsikt. Ferden gikk deretter ned til bunns der kornet ble hentet ut. Manglende lys og store hull i gulvet la ingen demper på arkitektenes interesse:— Et veldig interessant prosjekt, og en stor mulighet til å gi gamle industrilokaler et nytt liv, sier polske Aleksandra Polanska. Hun er bosatt i Kristiansand, men kommer fra Gdansk.

— Der har vi mange forlatte skipsverft, og slike steder interesserer meg, sier hun.

Tyske Wenzel Mielske fotograferer bunnen av røret det kornet kom ut. Lyset fra mobiltelefonene var eneste lyskilde der nede. Foto: Kjartan Bjelland

Også tyske Wenzel Mielke fotograferte ivrig de mange detaljene i bygget:— En inspirerende bygning med enestående muligheter, men også veldig utfordrende, sier han. Med utdannelse fra Arkitekthøgkolen i Bergen, er han vant til formen, for skolen var opprinnelig en silo.

-Ambisjonsnivået må være meget høyt, fastslår den danske arkitekten Erik Nobel. Foto: Kjartan Bjelland

Den danske arkitekten Erik Nobel gransket kornsiloen med stor interesse:— Her er det mange muligheter, og dette er veldig spennende, sier han.

Når Kristiansand nå ønsker å skape et nytt kunstmuseum, mener han listen ikke kan ligge lavt:

Også lagerbygningene ble behørig inspisert Foto: Kjartan Bjelland

— Ambisjonsnivået må være meget høyt: Det skal være noe spektakulært, og det skal være mer interessant enn Kilden!

Vis fakta ↓
Konkurranseplan