Irene Nordlis inderlige og utfordrende "Chain Of Sorrow". Foto: Johan Otto Weisser
Ole Martin Rokvams imponerende "Form" i fire versjoner. Foto: Johan Otto Weisser
"Bare rør" av Torbjørn Kvasbø bukter seg gjennom rommet. Foto: Johan Otto Weisser

Hva: «TRANSFORMATOR«

Hvor: Bomuldsfabriken Kunsthall

Når: 15.11.-21.12. Kunstnere: Neil Brownsword, Tulla Elieson, Martin Woll Godal, Sidsel Hanum, Hanne Heuch, Katrine Køster Holst, Jørgen Frederik Scheel Haarstad, Torbjørn Kvasbø, Nils Martin, Irene Nordli, Tovelise Røkke-Olsen, Ole Morten Rokvam, Svein Thingnes, Caroline Slotte, Corrina Thornton, Anne Line Sund og Terje Westfoss.

Idé/prosjektkoordinator: Tulla Elieson

Utstillingsdesign: Harald Solberg

Dette er utgangspunktet for utstillingen i Bomuldsfabriken Kunsthall. NTP er en teknisk orientert bedrift som produserer porselen av svært høy kvalitet til industrien. Det er et møte med en tradisjon som skiller seg vesentlig fra den estetiske. Utstillingen viser at møte mellom denne tradisjonen og kunsthåndverket er interessant.

Kunstnernes tilnærming er svært ulik. Noen, som Ole Martin Rokvam, gjør mer og større av det han pleier. Neil Brownsword tar materialer fra selve brenneprosessen somovnsplater og ildfast stein, som han bruker til å lage sitt objekt «#4». Mest interessant er det likevel når kunstnerne tar utgangspunkt i de svært avanserte prosessene som finnes i fabrikken. Hanne Heuchs minimalistiske kopper «Ting», er et godt eksempel på det. Lave sylindre uten hank med en dekor som består av teknikk merking, kobler opplevelsen av fabrikkens utrykk til Heuchs avanserte estetikk.

Torbjørn Kvasbø benytter i «Bare rør» anledningen til en undersøkelse av et element: En maskin som lager tykke rør av porselen. Disse kutter han til i noe om likner moduler som så er montert sammen til en stor buktende masse. Montert med små trekiler virker det på samme tid voldsomt og skjørt. Den tekniske porselenets grå tetthet er et bærende element i et overbevisende verk.

Et annet høydepunkt er Irene Nordlis «Chain Of Sorrow», en rekke små objekter laget av innfarget porselen med utgangspunkt i gipsformer fra fabrikken. Rått og direkte bearbeides formene mens porselenet enda er mykt. Resultatet er en serie arbeider som balanserer på grensen av ødeleggelse, med et inderlig og melankolsk utrykk. De bæres av en subtil formsans og et eksistensielt alvor.

Innerst er det et lydverk signert Jørgen Frederik Scheel Haarstad; «No One Knows» hvor det i 13,34 minutt pr time høres lyd som stammer fra porselenet. Lyden oppleves riktig og relevant innenfor utstillingens konsept.

Corrina Thorntons installasjon «Experiencing» tar utgangspunkt i selve fabrikken. Noen fotografier viser detaljer med spor etter virksomheten. Tekster som sier noe om fabrikken, er projisert på en plankevegg. En plastbøtte med vann henger fra taket. Fra bunnen drypper det ned i en haug med tørr leire. Sporene etter vannet og krakeleringen der det er tørket opp blir en meditasjon over leiras egen materialitet. Noen tegninger som viser fragmenter av maskiner, er med på å invitere til en refleksjon over fabrikken som et sted med en egen logikk og estetikk.

Den krevende utstillingen er flott montert og presentert. Teksten skrevet av Espen Johansen fungerer fint.

Utstillingen som helhet speiler mulighetene som finnes i store formater og kompromissløs teknisk kvalitet. Til tross for de svært ulike kunstnerne har altså utstillingen noen sterke fellestrekk, som stammer fra møtet med fabrikken. Det gir utstillingen karakter og er et eksempel på at et stramt utgangspunkt i et materiale fortsatt har noe for seg.