Det er Quart igjen, Toffen, hva rører seg i deg nå?
— Det er jo veldig gøy, da. Og hvis det skulle gjøres, så måtte det bli nå. Det er en fest for de interesserte, men hvis man går og sjekker det ut så vil man finne ut at det er veldig kult. Sånn har jo alltid quarten vært. Og så synes jeg det er veldig skøy med denne jubileumsboka som er ute nå. Den er blitt veldig bra og passer godt til jubileet.
Har det vært vanskelig å tilfredsstille folks forventninger?
— Ja, noen trodde kanskje Foo Fighters eller Kanye West skulle komme. Men bookingbudsjettet er 4,5-5 millioner, på Skral-nivå, egentlig. Vi har et mål om 4-5000 om dagen, dersom man skulle ha de store gutta måtte vi hatt kanskje 14-15.000 om dagen. Og det er umulig å få tak i de bandene også, de velger på øverste hylle nå.
Har dere vært forsiktig med budsjettet, holdt dere til det trygge?
— 4-5000 er et fornuftig anslag. Vi har jo tenkt på at det er nye tider og festivalbildet er annerledes nå. Lenge var vi alene og regjerte. Det kom mange nye festivaler på slutten, men da hadde vi innarbeidet et merkenavn og solgte ut hvert år. Dessuten, når man blir store begynner leverandører å kreve mer, de ansatte krever mer, alle krever mer. Men legger du deg på et mellomnivå, så skjønner folk at de ikke kan kreve så mye. Det er fordelen. Men det er en risiko uansett. Vi kan selge 1000 pass for lite, og det er 1,5 millioner. Det er opp til publikum om de vil dette, det kan ikke vi styre.
LCD Soundsystem er kanskje ikke verdens mest kjente headlinere. Fortell litt om dem.
— I Oslo er de et Spektrum-band, men det er nok noen sørlendinger som ikke kjenner dem så godt. De er headlinere på de største festivalene rundt i Europa, som Roskilde og Primavera, og de kommer hit fordi det var en ledig tirsdag og det passer med turnéruten. De er et typisk Quart-navn, man må sette seg litt inn i hva det er. De er veldig bra live og kommer med en skikkelig headliner-produksjon.
Hvis vi skal mimre litt, siden det er jubileum: Hva gjorde dere som andre ikke klarte, slik at Quart ble landets ledende festival?
— Vi var de eneste som nådde ut til ungdommen med bookingen. Og jeg tror nok Quart viste at det var mulig å gjøre noe et annet sted enn Oslo. Lokasjon er viktig og vi hadde Odderøya, nærheten til byen, kommunikasjon til Stavanger og Oslo, og ferge til Europa. Alt lå til rette.
Hvis vi tvinger deg til å velge ett høydepunkt gjennom Quart-historien?
— Et som står igjen som essensen av Quart er Dawn at Vara på Kasematten i 1994. Nå er det museum der, men den gangen var det bare ruiner. På mirakuløst vis fikk vi lov til å lage fest der, en futuristisk greie, og det var helt utrolig - med utsikt over Flekkerøya i soloppgang. Det var en kveld som viste at det var mulig, at vi kunne skille oss ut fra de andre. I ettertid har jeg tenkt at det hadde vært fantastisk å kjøre hele festivalen der ute. Og den kvelden redda quarten. Den gikk med underskudd i -94 og etter det gikk det over til å bli stiftelse - med hjelp fra kommunen.
Hva angrer du på?
— Tja, en ting jeg har tenkt at jeg angrer på er at jeg slutta i 2006. Det hang sammen med at jeg var lei, og hele familien var lei. Men vi kunne fått knutepunktstatus og det ville gitt kommunen noen forpliktelser. Det hadde nok vært lurt å vente litt. Men da hadde vi jo ikke hatt Hove. Og det ble vanskeligere å få folk til å kjøpe billett på den tida. De begynte å kreve mer. Vi hadde et veldig bra program i 2006, og vi solgte ut. Men det tok tid. Jeg begynte å føle at det var på tide å lage en annen type festival.
Folk husker jo gjerne det siste best, og det gikk nedover med Quart på slutten. Er det litt derfor dere gjør dette jubileet?
— Ja, vi vil vise hvordan Quart var på sitt beste. I etterkant av problemene i 2008 og 2009 har merkenavnet Quart kanskje blitt litt mer negativt, men mange mennesker har sterke minner knyttet til festivalen. Sammen med jubileumsboka håper vi dette blir en ok avslutning. Og så er det opp til Gud med vær og vind, hehe.
Er det en mulighet for at det kan bli mer Quart?
— Ikke for min del. Det blir altfor mye med to festivaler. Du ville ikke tro hvor mye jobb det er, det er galskap.
Angrer du?
— Nja, det er sånn fifty-fifty. Men det er akkurat nå. Etterpå er jo det glemt, og man minnes de gode konsertene.