— Markedet er overmettet, så absolutt og til de grader. Arrangørene prøver å presse prisene ned, og musikerne har ingen dialog seg imellom. Det er en kamp om å få spille, sier professor Bjørn Ole Rasch ved musikkutdanningen på UiA.
Det er en artikkel i fagbladet Musikk-kultur som reiser spørsmålet. Her fremgår det at selv erfarne musikere får samme betaling i dag som de fikk for ti år siden.
Bjørn Ole Rasch som selv er en erfaren utøver og produsent, sier at kampen om spillejobbene har hardnet.
Hundre nye
— For mange ferske musikere er en spillejobb en showcase og en mulighet for å få vist seg fram. Samtidig ser vi at arrangørene setter band opp mot hverandre. Jeg opplever ofte å få det samme for et oppdrag i dag som for ti år siden. Og jeg vet at jeg skyter meg selv i foten ved å si det: men det utdannes for mange utøvende musikere i dag. Vi her på UiA har holdt på med dette i tjue år, og hvert år pumper vi og de andre institusjonene ut hundre nye, profesjonelle musikere.
— Kan dere ikke like gjerne legge ned utdanningen, da?- Tvert imot! Det vi må gjøre er å tilby studentene flere ben å stå på. Vi må tenke nytt. Det er bruk for både musikkprodusenter, komponister, arrangører, teknologer, pedagoger og managere. Dette har vi på rytmisk linje tatt konsekvensen av for lenge siden, og vi tilbyr allerede all denne utdanningen her ved UiA, sier Rasch.
Sammenbrudd
Han mener sammenbruddet i platemarkedet har vært med å bidra til situasjonen.
— Nå er spillejobber den eneste måten en musiker kan tjene penger på. Å tjene penger på streaming kan de aller fleste bare glemme, og dersom en plateproduksjon går i balanse, ja da har du virkelig vunnet i lotto, sier Rasch.
Han oppfordrer musikerne til å ha bedre dialog seg imellom for å hindre at prisene presses ned.
— Finnes det ikke fagforeningsånd blant musikerne?
— Nei, det er lite av det. Men det er et vel så stort problem at de ikke kjenner til dette som at de gir blaffen, sier Rasch.
Standardlønn
Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) har laget standardiserte satser for frilanshonorarer.
— Det er ofte at musikere underbyr hverandre for å få spillejobber. Solidaritetstanken står ikke veldig sterkt, og man er ikke veldig flink til å tenke prinsipielt om hva som lønner seg på sikt, sier Kristin Hågensen. Hun er nestleder i MFO.
— I sommer vedtok vi noen minstesatser som vi håper kan bidra til å skape en felles forståelse blant musikere og arrangører, sier Hågensen.
For kategorien «klubb og dansejobber» anbefaler MFO 4100 kroner for hver musiker per konsert.
— Dette er beregnet ut fra lønna musikere får for å opptre med rikskonsertene. Vi har regnet ut at for å få en anstendig årslønn må en musiker fakturere i gjennomsnitt 3000 kroner for hver dag. Og det er før man har begynt å trekke fra alle utgifter, sier Hågensen.
Hun er enig i påstanden om at frilanshonorarer for musikere stort sett er de samme som for ti år siden:
— Mens folk i samfunnet for øvrig har hatt en lønnsøkning på gjennomsnittlig femti prosent, er det faktisk slik at musikere gjerne må forhandle for å oppnå samme betaling som de hadde for ti år siden, sier hun.
«Take it or leave it«
Stein Roger Sordal sier han får det han forlanger for spillejobbene.
— De siste ti årene har jeg og bandet fått det vi forlanger for å spille. Det er «take it or leave it», og det fungerer for oss, sier han.
Sordal har vært utøvende musiker siden tidlig på nittitallet, og spiller i mange ulike sammenhenger. Han er med i coverbandet Radiojam som spiller på Sommer på Torvet, han er sessionmusiker for andre og han opptrer på mange firma-events. Dessuten har han sitt eget soloprosjekt under navnet Sordal.
— Det er flott at MFO har kommet fram til en minstesats på 4100 for hver musiker per jobb. Men jeg synes umiddelbart at dette høres litt høyt ut i forhold til det som er normalt å få, sier han.
— Hvor mye tar du selv?
— Vi får nok vesentlig mer enn dette. Men i hele perioden fra tidlig nittitall til 2005 spilte vi for 1000-1500 kroner per mann. Jeg skjønner ikke at det gikk, sier Sordal.