– Vi skal ha en sterk allmennkringkaster, men vi må også passe på at NRK ikke svekker grunnlaget til de andre medieaktørene. Vi legger til et punkt i NRK-plakaten om at NRK skal ha særskilt ansvar for å dekke tema og geografiske områder med lav oppmerksomhet, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) i en pressemelding.
Mediemeldingen med tittelen «Mangfald og armlengdes avstand – Mediepolitikk for ei ny tid» ble offentliggjort av Kulturdepartementet fredag.
Mer støtte til lokale medier
Et av hovedpunktene er at mediestøtten samles i én ordning. I tillegg vil regjeringen opprette et uavhengig mediestøtteråd for å styrke prinsippet om «armlengdes avstand».
Den direkte mediestøtten skal omfordeles til fordel for lokale medier slik at man unngår geografiske områder uten lokal nyhetsdekning. Regjeringen skal starte omleggingen i 2020, og fra 2021 er skal det nye mediestøtterådet videreføre fordelingen.
Frp-leder Siv Jensen er fornøyd med endringen og sier at NRK endelig skal likebehandles med alle andre offentlig finansierte formål.
– Frp har i alle år kjempet for å fjerne NRK-lisensen. Nå slipper folk å se denne regningen igjen. De som i dag betaler lite eller ingen skatt, for eksempel minstepensjonister, får ingen økt skatt. Dermed får de økt kjøpekraften sin med 3039 kr. Det er jeg veldig glad for, sier Jensen.
I meldingen heter det at maksimal betaling for NRK per skattyter blir beregnet til omtrent 1700 kroner i innføringsåret. Pengene skal hentes inn ved at personfradraget reduseres.
Kulturdepartementet regner med at skattyterne i snitt vil få en økning på 1400 kr. Totalt gir det litt over 6,1 milliarder i økte skatteinntekter.
NRK advarer mot skattefinansiering
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier i en pressemelding at mediemeldingen er en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken i Norge.
Eriksen er enig i at lisensordningen er «utgått på dato». Han advarer likevel mot at skattefinansiering, slik regjeringen nå foreslår, kan få konsekvenser for NRKs selvstendighet.
– Det er ingen hemmelighet at NRK har vært skeptisk til statsbudsjettfinansiering, i likhet med et bredt stortingsflertall. Fra enkelte andre land har vi sett at finansiering over statsbudsjettet har gitt mindre stabilitet og brå skifter både med tanke på oppdrag og økonomi, sier Eriksen.
Venstre ønsket finsk modell
Allerede torsdag formiddag ble det kjent at NRKs lisenskontor legges ned og at finansieringen av NRK skal erstattes med en ny ordning fra 1. januar 2020.
Kulturministeren har hele tiden vært tydelig på at hun ønsker å fjerne dagens lisensordning.
Venstre tar i sitt partiprogram til orde for en finansiering etter finsk modell. I Finland betaler man en egen medieskatt som ikke går inn i statsbudsjettet, men er øremerket rikskringkasteren YLE. Skatten beregnes ut fra inntekt og betales samtidig som annen skatt.
Det ble altså forkastet, og regjeringens forslag er at finansieringen av NRK ikke skal øremerkes, men være en del av Stortingets budsjettforhandlinger.
Endrer kringkastingsloven
Det foreslås også å endre flere punkter i kringkastingsloven. Det skal blant annet stilles strengere krav til å gjøre TV-programmer tilgjengelige for funksjonshemmede.
Medietilsynet overtar ansvaret for å vedta nye NRK-tjenester. Kringkastingsrådet skal videreføres, men Stortinget skal oppnevne 10 av de 14 medlemmene. I dag er åtte av de 14 oppnevnt av Stortinget.
– I tillegg foreslår vi at Kringkastingsrådet videreføres. Blant annet vil vi fastslå en regel om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg, sier kulturminister Trine Skei Grande i en pressemelding.
Utsatt flere ganger
Kulturmeldingen kommer to år etter at mediemangfoldsutvalget la frem sine forslag til ny mediepolitikk. Utvalget mente det hastet å få på plass offentlige tiltak for å sikre økonomiske modeller for mediene.
Utvalgets leder, Knut Olav Åmås, har derfor vært kritisk til at meldingen er blitt utsatt flere ganger. Han sier til bransjenettstedet Kampanje at utvalget var bredt sammensatt, men likevel sto samlet bak forslagene.
– Da er det talende og deprimerende for mediepolitikken at det tar to år før noe materialiserer seg på et felt der det skjer så mye så raskt, sier Åmås til Kampanje.