MANDAL: — Jeg er utrolig overrasket over at reaksjonene er så sterke, sier svenske Maria Koolen Hellmin på telefon fra Stockholm.
På betryggende avstand fra bølgene som er pisket opp på Mandalselva, har hun rukket å fordøye noen av de friske formuleringene den store utsmykningen har forårsaket i sørlandsbyen.
— At kunstverket skulle dra i gang så mye negativ respons hadde jeg ikke forestilt meg, sier hun. - Men det er også viktig å si at det har kommet mange sterke positive reaksjoner, legger hun til.
— I Norge er sterke meninger om offentlige utsmykninger nærmest en nasjonalsport. Er det ikke slik i Sverige?
— Ikke på samme måte, nei, sier den 54 år gamle kunstneren som aldri tidligere i sin karriere har opplevd noe tilsvarende.
"Gummiball", "gigantblåse", "fortøyningsbøye" er noen av karakteristikkene som flyter ut i aviser og på nettet, i tillegg til mishagsytringer av ymse karakter.
Ganske interessant
— På den ene siden handler det kanskje om at mange har et behov for å uttrykke misnøye over ting rent generelt. På den andre siden synes jeg både de negative og de positive reaksjonene er ganske interessante, sier Koolen Hellimin.
Høye bølger rundt rogna
— Det handler jo om at folk har ulike tolkninger. Noen ser ingen rogn, bare en ball eller en blåse, og alle har jo "rett"! Egentlig er det jo bare en stor plastball, men om man vil er det en kjempestor rogn, sier kunstneren. Selv var hun inspirert av den arkitektoniske ideen bak Buen da hun skapte verket:- Arkitekten har lekt med tanken om at det er en laks. Samtidig er det jo helt klart for alle at det ikke er en laks, men et hus! Men jeg tenkte, ja det er en laks, og den har lagt rogn, forklarer hun.
— Men det handler like mye om å se stedet og hva som finnes i Mandal. Byen ligger der med sine oransje teglsteinstak, og kunsten svarer på det i et maritimt språk. Man kan si det er en blåse, javel, men det er også en geometrisk form som fyller vannrommet mellom Buen og broen og ligger der som prikken over i'en, sier hun.
— Man må se hele kompleksiteten, forklarer kunstneren som opprinnelig hadde en større helthetsløsning. Da hun vant konkurransen, var en del av oppdraget å skape kontakt mellom elvebreddene. Planen var å ha oransje sittebenker på møteplassen på bysiden, og strø lysende små "rogn" over den nye broen ved å legge inn armaturer i brolegemet. Det siste lot seg ikke gjøre fordi konstruksjonen måtte være helt tett.
Utstilling i Buen
— De små lampene kunne være både rogn og en stjernehimmel, forklarer Koolen Hellimin som lekte med tanken om at laksen navigerer ved hjelp av stjernene når den returnerer til sin egen elv for å gyte.
Ettersom dette konseptet måtte forkastes av praktiske årsaker, jobbes det nå med et nytt alternativ (se egen sak).
Maria Koolen Hellmin har tilbrakt mye tid i Mandal siden "rogna" ble fraktet dit i 16 deler ved påsketider i fjor. Den er ferdigstilt ved hjelp av fagarbeidere på en rekke lokale bedrifter, og kunstneren er full av lovord om sine samarbeidspartnere:
— Det var enormt profesjonelle folk som utførte arbeidet med stor entusiasme. Min erfaring fra Mandal er så utrolig positiv, men det er jo alltid sånn at det man elsker også har en bakside, sier hun med tanke på kritikken som nå hagler.
Men hun er ikke mer skremt enn at hun allerede nå jobber med en utstilling som skal vises i Buen til høsten.
— Den skal handle om prosessen som har vært så utrolig spennende. Det som legges til nå, gjør historien bare enda viktigere å fortelle, mener kunstneren.
— Men neste gang jeg drar til Mandal bør jeg vel ta på meg parykk og solbriller, ler hun.
Ny løsning for møteplassen
Det jobbes nå med et nytt alternativ om skal erstatte det opprinnelige forslaget for utsmykning av broen og møteplassen. Sammen med landskapsarkitekter fra Asplan Viak lager Maria Koolen Hellmin et forslag som skal forelegges for politikerne i Mandal.
— Dette er tatt ut av kunstplanen og overført til kommunen, opplyser utsmykningskomiteens leder Randi Jessen. - Komiteen har uttalt seg positivt om forslaget, men det er ennå ikke helt ferdig, sier hun.
Den nye løsningen har en kostnadsramme på 2,3 millioner kroner som kommunen må finne på sine budsjetter.
— Planen omfatter ikke bare plassen, men inkluderer en hel del tiltak som skal fungere sammen. Dette jobber vi med, og tar sikte på å ha ferdig en sak som kan legges fram for politikerne tidligst i juni, opplyser kommunalsjef Arne Wilhelmsen.
Utsmykningen av Buen har kostet 1,675 millioner kroner. Marianne Brattelis innvendige verk kostet 475.000, mens "rogna" har et budsjett på ca 1,2 millioner. Av dette har statens fagorgan for kunst i de offentlige rom, KORO, bidradd med 590.000 kroner.