— Du kan se på dette som et eventyr som handler om noe som er langt borte, men det har jo en nokså åpenbar parabel, sier regissør Tone Avenstroup.
Hun snakker om likheten mellom det norske oljeeventyret og det som skjedde på stillehavsøya Nauru hvor innbyggerne en periode var søkkrike på fugledritt. Sistnevnte historie dammer bakteppet for Avenstroups forestilling «Oppgang og nedgang til øya Nauru. Et scenisk forhør» som har premiere i Kristiansand 1. september. Dette skjer i Daland-gården på hjørnet mellom Henrik Wergelandsgate og Kirkegata. Det var her butikken Fotomiljø holdt til inntil for noen år siden.
Grenseland
— Det er jeg og Robert Lippe som opptrer, mens vi på skjerm får se blant andre Henrik Rafaelsen som vi fører dialog med, sier Avenstroup. Det sceniske forhøret vil ha preg av å være en krysning mellom teater og film, og prosjektet er et samarbeid mellom Avenstroup og Kristian Mosvolds selskap Substans Film.
— Som filmprodusent er det spennende å jobbe i grenselandet mot andre kunstformer. Vi kaller dette scenisk forhør, eller et hørestykke om du vil. Men du trenger ikke vite hva det er for å ha utbytte av det, sier Mosvold.
Alt gratis
Forestillingen er altså basert på historien om Nauru, øya som på 1970-tallet ble rik på utvinning av nauritt. Stoffet er et hvitt fosfat dannet av fugleskitt, og blir også kalt «det hvite gull». Inntektene gjorde hver av innbyggerne tre ganger så rik som en gjennomsnittlig amerikansk borger. Selv om øya bare hadde fire mil vei, hadde hver husholdning opptil tre biler, og ingen trengte å jobbe. Alt av offentlige tjenester var gratis, alle hadde hushjelp og det var vanlig å få pizza levert på døra tre-fire ganger om dagen.
Resultatet var at 70 prosent av befolkningen ble overvektig, og at tredjeparten lider av diabetes. Da inntektene fra nauritten tok slutt, kollapset også økonomien, etter at den indre delen av øya hadde blitt gravd ut til et krater.
— Det er dessverre sant alt sammen. De klarte ikke å ta vare på ressursene de hadde, sier Tone Avenstroup.
Interneringsleir
Historien om Nauru slutter ikke med at øystaten gikk konkurs. For å bøte på den dårlige økonomien har myndighetene leid ut deler av øya til Australia som bruker den til å internere båtflyktninger. Det har også vært aktuelt å bruke øya som deponi for radioaktivt avfall.
I 2001 fikk Tampa-affæren stor medieoppmerksomhet. Det norskeide skipet tok opp en mengde båtflyktninger i Stillehavet som Australia nektet å ta imot.
— Løsningen ble det de kalte «The Pacific solution», altså å plassere dem i en leir på Nauru, sier Avenstroup. Stykket er formulert som et fiktivt forhør av en av flyktningene som satt internert på øya i fem år, og denne karakteren spilles av Henrik Rafaelsen.
— Vi forhører ham for å finne ut hva som egentlig har skjedd, og om Nauru virkelig har eksistert. Denne flyktningen satte seg i en båt for å flykte til Australia, men nå har han til slutt havnet i Sverige, sier Tone Avenstroup.