— Det er en unnselig hvit bygning med en porttelefon der det står Westlake Studio. Det er bare å komme, men Babyface måtte dessverre avlyse, altså.

Mikkel Storleer Eriksen er gjestfriheten selv. Oppriktig lei seg for at Grammy-grossisten bak Whitney Houstons «Bodyguard»-album måtte avlyse den planlagte låtskriverseansen.

— Men da får vi bedre tid til dere. Kom i firetida. Adressen er 8447 Beverly Boulevard.

Etter litt leting i West-Hollywood og en hasardiøs U-sving greier vår representant for det som må være verdens minst stolte taxilaug å lokalisere det legendariske studioet.

Bygningen er ikke større enn et sjabert bilverksted på Heimdal og ligner på det også. Henslengt i en veikant uten noe forsøk på å se ut som mer enn bygningsmasse. Innenfor døra - som senere ikke skal greie å stå i mot et kraftig regnskyll - er det en bitte liten resepsjon befolket med Stargates management og studioets sikkerhetsfolk. På veggen i forværelset henger det tre platinatrofeer. Michael Jackson «Thriller», Michael Jackson «Off The Wall» og Alanis Morissette «Jagged Little Pill».

Interiørmessig går det mye i vegg til vegg, teak og kork. Vi ville ikke stusset om det var en produsent med stor afro, gule solbriller og slengbukse som møtte oss. I stedet er det en svært vanlig utseende trønder som ber oss inn i studioet.

Slik jobber de med låtene

Vi kommer inn i rommet der Quincy Jones mikset «Thriller»-albumet. Rommet der en ung Michael Jackson fikk høre sin egen innsats på «Billy Jean» for første gang og håpefullt så bort på produsenten og spurte: «Var det greit, eller?». Med den velkjente pipestemmen.

Det er i alle fall det undertegnede ser for seg.

Det vi egentlig ser er Tor Erik Hermansen som sitter i en krok med macen og synthen. Mikkel som sitter omringet av et enormt miksebord, synthen sin og macen der alle låtene blir mikset. På et bord står det litt snacks. En skriveblokk er lagt frem. Og det er nok penner.

Stargate har leid Westlake for én uke. De vil utnytte Grammy-uka maksimalt. Hele bransjen er på vestkysten og uka er fullbooket. Ne-Yo har vært her mandag og tirsdag. Ryan Tedder fra One Republic og låtskriver Claud Kelly var her onsdag og torsdag. I dagene dagene etter Grammy var det Brandy som var innom Mikkel og Tor Erik.

Alle ønsker de seg en stråleglans fra verdens nye enere innen svart urban R&B.

— Hvordan er den kreative prosessen rundt en låt?

— Først sitter jeg og Tor Erik og jammer og finner melodier og beats som vi liker. Deretter samler vi oss om noen gode ideer og tar opp demoversjoner av låtene. Da har vi kanskje 10-20 ideer til låter. Så blir en låtskriver kontaktet og kommer i studio for å høre på utvalget. Han eller hun velger seg en melodi som inspirerer til en tekst. Etter noen timer alene i studio med demoversjonen kommer låtskriveren tilbake med teksten og vokal-fraseringene klare, og vi spiller inn låta med tekst og melodi. Denne blir så sendt til managementene for de artistene vi tror vil passe til sangen.

— Er det lettere å lage hits nå som dere har gjort det så mange ganger?

— Nei. Det er heller vanskeligere. Nå må vi hele tiden overgå oss selv for å tilfredsstille de høye forventningene. Det er krevende. Det er mye lettere å lage første hit enn sine neste ti, mener Hermansen.

Still dere i kø

Manager Tim Blacksmith har fulgt Stargate fra starten. På scenen, da de fikk Grammy-prisen, takket han for å ha fått jobbe med geniene i Stargate i ti år.

Denne uken er en av jobbene hans å holde orden på køen av artister og låtskrivere som vil inn. I løpet av de to timene vi får være flue på veggen kommer låtskriver Robert Allen, Jay-Zs høyre hånd Jay Brown, to Grammy-nominerte Trondheimsolister og superstjerna Flo Rida.

Dette er altså dagen da Babyface ikke kunne komme. Den slacke dagen . . .

Mikkel er mest spent på å jobbe med gangster-rapperen Flo Rida. Artisten lå uke etter uke på toppen av Billboard med hiten «Low» i 2008. Nå vil også han spille inn en låt med Stargate. Det hele skal skje senere på kvelden. Derfor kommer det som en overraskelse når rapperen kommer valsende inn med følget sitt og skal høre på siste versjon av låta han skal rappe på senere samme kveld. Stargate har gjort en endring og det må opp i plenumsmøte.

Tor Erik må ta fram produsent-pondus for å overbevise rapperne.

— This is the best version. The other one was bullshit. Tonight you{rsquo}re gona nail this song. You{rsquo}re gonna fuckin{rsquo} nail it.

Flo Rida og gjengen blir overbevist og går i tog tilbake til bilen sin.

— Innspillingen gikk helt fenomenalt og jeg tror låta snart er ute på single, forteller Eriksen på telefon i etterkant av Grammy-eventyret.

To unge artister på Star Roc

Robert Allen er en mindre skremmende framtoning. Kanskje særlig fordi han kommer sammen med en kvinnelig manager av den moderlige sorten. Og at han ser ut som et barn. Han har skrevet tekst til ei låt som den unge artisten Range skal gi ut - arbeidstittelen er «Melody».

Låta dundrer over høyttalerne. Det digges med hodet. Smiles og nikkes.

— Dette blir veldig bra, stråler Allen.

I fjor var han co-writer på Rihannas låt «Disturbia». Allen er en mann på vei opp som nå skal hjelpe en annen på vei opp. Slik fungerer det i USA.

— Range er den første artisten vi satser på i plateselskapet vårt, forteller Mikkel.

— Han er en svart artist i samme segmentet som Ne-Yo. De artistene vi signerer får låter fra de beste låtskriverne og blir produsert av oss. De blir behandlet på samme måte som Beyoncé og Rihanna. De har alle sjanser til å lykkes, mener Eriksen.

Eriksen og Hermansen har startet plateselskapet Star Roc sammen med Jay-Z etter at han sluttet som direktør i Def Jam. I tillegg til Range har Star Roc signert avtale med 16 år gamle Alexis Jordan (hun heter faktisk det) som Mikkel og Tor Erik oppdaget på YouTube.

— Det tilfører arbeidet vårt ny spenning at vi har en egen label. Det er noe spesielt å jobbe fram artister selv, sier Mikkel.

En periode virker det som vi er med i en slags farse. Studiodøra går opp og igjen i et veldig tempo.

Rihanna eller Whitney?

Allen er knapt ute av døra før presidenten i Roc nation Jay Brown kommer for å høre den nye låta «Back To Love». Etterpå har gjengen det som må kunne karakteriseres som et svimlende luksusproblem.

— Dette er låta som skal åpne den neste Rihanna-skiva. Med låta her er plata ferdig pakket, pyntet med bånd og glitter og kan bæres fram til lytteren, sier Brown med store fakter.

— Vi mener den er perfekt for Whitney, sier Mikkel enkelt.

— Vi hører stemmen hennes på den, fortsetter han.

Uten at vi spør mer om det, aner det oss at Stargate er mer involvert i Whitneys come backplate skal produseres. Den mistanken verifiseres da Stargate forteller det etter å ha vunnet Grammy-prisen.

Bruker Grammy til å få Grammy

Etter noen timer i studio står det klart for oss at nettopp Westlake Studio er den rette plassen å være denne uka. Men vi nekter å tro det kun er praktiske årsaker til at de sitter akkurat her og tar imot rapeliten i USA. Både Hermansen og Eriksen er ihuga Michael Jackson-romantikere og legger ikke skjul på at gulvet, veggene og taket akkurat på denne adressen er litt mer enn bare gulv, vegger og tak.

— Klart det er fett å tenke på at Michael sto der inne og sang, smiler Mikkel og nikker inn i opptaksrommet.

For snart et år siden spiste Stargate lunsj med selveste Michael Jackson.

— Det var et inspirerende møte fordi han hadde fulgt så godt med på hva vi hadde gjort. Beyoncé, Rihanna og Ne-Yo for eksempel.

— Dere og Michael Jackson her i dette studio er vel den ultimate drømmen?

— Å ja. Og jeg mener seriøst at det perfekte for Michael vil være å samarbeide med oss og Ne-Yo.

— Dette er blitt et lykkestudio for oss, fortsetter Hermansen.

— Vi leide oss inn her i fjor også og det ble en av de beste ukene våre. På de få dagene spilte vi inn «Take A Bow» med Rihanna, «Closer» med Ne-Yo og «Spotlight» med Jennifer Hudson. Da var vi oppe på brettet. Da surfa vi.

Den utstrakte bruken av surfebrett-metaforer viser tilbake til en samtale tidligere på dagen. Vi spurte Hermansen hvordan de greier å holde koken etter å ha hatt så mye suksess.

— Å skrive sanger slik som vi gjør er som å være en surfer som leter etter den perfekte bølgen. Når du først finner den, og kommer deg opp og surfer på den, så er følelsen helt ubeskrivelig. Det er den følelsen du vil tilbake til. Hele tiden. Men du må ha vært oppå bølgen for å vite hvordan det er. Hvor godt det er. Vi har vært der noen ganger. Det er der vi vil være.

— Har dere laget en Grammy-vinner i løpet av denne uken?

— Det vet man aldri. Men vi har laget flere bra låter som vi har stor tro på. Vi har jobba med de beste folkene hver dag - så vi har alle muligheter.