— Byen må bare bøye seg i støvet og bukke.

Knut Forsberg, daglig leder Blomqvist Kunsthandel

— Dette er helt unikt i norsk sammenheng, fastslår Forsberg.

Han må tilbake til Rolf Stenersens donasjoner til Oslo og Bergen på 1930 og -70-tallet for å finne paralleller til den enorme kunstgaven som nå havner i Sørlandets hovedstad:

— Byen må bare bøye seg i støvet og bukke, sier han.

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen gir bort sin enorme kunstsamling til Kristiansand. Han mener kornsiloen tegnet av Arne Korsvold i 1932 stilmessig vil kle samlingen som er konsentrert omkring norsk kunst fra 1930 til 1970.
Kjartan Bjelland

Foreløpig nøyer vi oss med å håndhilse på mannen som kommer ruslende inn i Kildens foajé med en liten sekk på ryggen. Og som med helt alminnelig stemme og uten store fakter forteller at han vil gi bort noen temmelig svimlende verdier.

- Tenk hvilken turistattraksjon dette blir. Om sommeren kan også Kilden brukes til mindre, temporære utstillinger. Vi kan ha foredrag og events knyttet til kunsten, mener en strålende fornøyd ordfører Arvid Grundekjøn (midten). Varaordfører Jørgen Kristiansen er også entusiastisk og storfornøyd med gaven fra Nicolai Tangen.
Kjartan Bjelland

— Dette er ikke en pengegave. Jeg gir bort 20 år av mitt liv, sier Nicolai Tangen, og setter seg ned med en kopp kaffe. Smiler, og nevner at han var avisbud for Fædrelandsvennen i to år da han gikk på Oddemarka skole.

Bentein Baardson

Så forteller han hvordan han i de siste 20 årene systematisk og lidenskapelig har bygget opp det Blomqvist Kunsthandel nå vurderer å være «den største, bredeste, dypeste og viktigste samlingen i privat eie av norsk kunst fra tidsperioden 1930 - 1970». Over tusen verk. Gunnar S. Gundersen, Johs. Rian, Reidar Aulie, Rolf Nesch, Knut Rumohr, Anna-Eva Bergman, Paul Gaugin og Ludvig Eikaas er bare noen av de som er representert. Og Edvard Munch.

Til sammenlikning har Sørlandets Kunstmuseum mellom 1200 og 1300 verk fordelt på mange perioder i hele sin samling.

Egentlig umulig

— Jeg vokste opp med en mor som dro meg med på museer, og fikk tidlig interesse for kunst, forteller Tangen og sikter til mamma Anne-Lise, tidligere kulturvernkonsulent i Vest-Agder fylkeskommune.

Men nå kommer Kildens direktør Bentein Baardson farende forbi med oppsperrede øyne og dirrende bass i stemmebåndet:

— Dette er den største gaven byen noen gang har fått og kommer til å få, roper han.

— Nå rykker byen opp i førstedivisjon også på visuell kunst! Det er helt eventyrlig! Egentlig er det umulig at sånt skjer, hoier Baardson. Og fordufter igjen.

  • Dette er den største gaven byen noen gang har fått og kommer til å få.
- Jeg ser hvor mye Kilden har betyd for mine foreldre, og det vil være fint å gjøre noe i forbindelse med den, mener Nicolai Tangen (til h.). Ordfører Arvid Grundekjøn er på ingen måte uenig.
Kjartan Bjelland

Ordfører Arvid Grundekjøn og varaordfører Jørgen Kristiansen har også kommet til, og de blir sittende ved kaffebordet og smile så bredt at munnvikene kan knyttes i sløyfe bak i nakken.

For Nicolai Tangen gir ikke bare bort kunst, han vil også bidra til å finansiere et visningssted.

— En ekstra sjenerøsitet på toppen av en overveldende gave, sier Grundekjøn.

— Jeg tenker meg et spleiselag, ja. Det finnes jo eksempler på at kunst gitt til norske kommuner ikke blir tatt vare på, sier Tangen med et snev av underdrivelse i stemmen.

Kornsiloen

Så vender han blikket mot den store kornsiloen tegnet av Arne Korsmo i 1932, som nå bare står der uten at Kristiansand Havn og kommunen riktig vet hva de skal gjøre med den.

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen gir bort sin enorme kunstsamling til Kristiansand. Han mener kornsiloen tegnet av Arne Korsvold i 1932 stilmessig vil kle samlingen som er konsentrert omkring norsk kunst fra 1930 til 1970. Han ønsker også at samlingen skal ha nærhet til Kilden.
Kjartan Bjelland

Stilen vil passe som hånd i hanske til den store samlingen av tidlig norsk modernistisk kunst. Mer om det senere.

For hvem i all verden er denne mannen som kommer til byen med et sånt oppsiktsvekkende budskap? Som denne uken har vært i Kristiansand og snakket med politikere, kultur— og næringslivsaktører for å presentere tankene rundt donasjonen. Som har fortalt dem at han ønsker å opprette en stiftelse som overtar eierskapet til hele samlingen, omtrent slik Christen Sveaas gjorde da han ga sin verdifulle sølvskatt til Bergen.

Knut Forsberg, Blomqvist Kunsthandel

Hvem er han?

Tidligere avisbud, javel. Men Nicolai Tangen er også en ualminnelig suksessrik og ekstremt mediesky fondsforvalter og mangemilliardær med base i London. Og når det kommer til milliardene som yngler i hans forretningsvirksomhet, er Tangen så taus at han får en østers til å framstå som en skravlebøtte.

Milliardinntekter

Dagens Næringsliv kunne i februar melde at Nicolai Tangen de siste åtte årene har oppnådd 3,2 milliarder kroner i lønn, bonus og honorarer for sitt arbeid som forvalter i AKO Capital, et hegdefond han selv grunnla i 2005, med navn sammensatt av forbokstavene til sine tre barn.

Et hedgefond forvalter penger på vegne av andre med større risikoprofil en vanlige verdipapirfond, og kan generere mye kapital med til dels omstridte metoder - som å selge lånte aksjer for å tjene på kursfall.

Tangen forvalter penger så bra at han to ganger er kåret til beste forvalter i Europa, og AKO Capital figurerer stadig på listen over «Best European Equity Fund over 500 million dollar».

DN skrev også at Tangen tjente grassat mye i fjor i fordi AKO aldri investerer i oljeselskaper, og dermed ikke ble rammet av prisfallet. I mai 2014 ble han notert å være Storbritannias 367. rikeste person. Men fikk de intervju? Nei.

Vil han snakke om det? Ikke.

  • Den inneholder nesten bare høydepunkter.
<b>Johs Rian:</b> Kortspill, 1947. Olje på lerret.
<b>Rolf Nesch:</b> Hafenbrucke, 1932. Oljemetalltrykk.

Inspirerende

— Vi forvalter blant annet penger for amerikanske stiftelser, universiteter og ideelle organisasjoner. Det å gi bort penger er en del av deres tankegang, og det er inspirerende å se hvordan kundene våre gjør verden til et bedre sted, sier han.

— Derfor er det fint at noe av det vi tjener nå kommer tilbake til samfunnet, fortsetter han med tanke på kunsten.

— Jeg måler ikke mitt liv i penger. Det viktigste for meg er å lære, og det er det min kone og jeg også forteller våre barn. Slik sett har en systematisk oppbygging av kunstsamlingen over 20 år vært en utrolig læringsopplevelse, forklarer Tangen.

For aller helst vil han presentere seg som en pasjonert kunstsamler med mastergrad i kunsthistorie. Fra 2003 til 2005 fordypet han seg i kunsthistorie og tok mastergrad på tre grafiske serier av den tyskfødte kunstneren Rolf Nesch. Han var på nippet til å forlate forretningslivet til fordel for kunsten, men ombestemte seg:

— Da hadde jeg sittet på et bibliotek i to år, og det var greit å komme i gang igjen, sier han.

<b>Odd Tandberg: </b>Komposisjon, 1957. olje på lerret,
<b>Reidar Aulie:</b> Henrettelsesmorgen, 1933. Olje på plate.

Flinke rådgivere

Fra han kjøpte sitt første maleri, «Fra kunstnerens atelier» av Johs. Rian for 20 år siden til han for 14 dager siden slo kloa i Kjartan Slettemarks «Nixon-jakke», har Tangen betalt mellom 500 kroner og sju millioner for verkene som nå har kurs for Kristiansand. Mye på auksjon, noe direkte fra kunstnere. Og det er tidlig norsk modernisme han har valgt å konsentrere seg om:— Det var det som appellerte til meg. Så knyttet jeg tidlig til meg flinke rådgivere, og har bygget opp en stram samling med museumskvalitet, forteller han.

Nicolai Tangen

Mange av bildene lånes da også stadig ut til store utstillinger.

— Det er stor interesse for denne epoken nå, og samlingen er bygget opp med kløkt og klokskap, sier Knut Forsberg hos Blomqvist Kunsthandel. Han har hatt samlingen til vurdering, og konkluderer:

— Den inneholder nesten bare høydepunkter.

Ikke arv

Når Nicolai Tangen nå velger å gi bort samlingen, er det en tanke som har grodd fram over tid:

— Den har jo blitt nokså svær, og jeg tror ikke det er spesielt fornuftig å gi den til barna. Få blir bedre venner av å arve noe sammen, og det første som da skjer er at det selges. For meg er det viktig at dette forblir en samling, sier han. Og at valget falt på Kristiansand forklarer han slik:

— Den er en fantastisk måte å få gitt noe tilbake til byen som er jeg så glad i. Byen mangler en del på billedkunst, og håpet er at andre kan være glad i det jeg er glad i.

  • Jeg måler ikke mitt liv i penger. Det viktigste for meg er å lære, og det er det min kone og jeg også forteller våre barn.
<b>Reidar Aulie:</b> Tivoli, 1935. Olje på lerret.
<b>Anna-Eva Bergman:</b> Falaise, 1971. Akryl og metallfolie på plate.

For et par måneder siden kontaktet han Arvid Grundekjøn som han tidligere har truffet i forretningslivet, og sammen tok de en rusletur rundt i byen.

Selv om grafikk av Henrik Finne, som har utsmykket Agder Teater, inngår i samlingen, tror han ikke det gamle teateret er særlig velegnet:

— Den bygningen tror jeg er uaktuell for denne kunsten, sier han.

Derimot har han stor sans for siloen, både på grunn av arkitekturen og nærheten til Kilden:

— Jeg har sett hvor mye Kilden har betydd for mine foreldre, de sliter jo ut gulvene der. Den har gitt Kristiansand et utrolig løft, og jeg vil gjerne gjøre noe i forlengelsen av den, sier han.

Politisk behandling

En betingelse om at kunsten skal plasseres i siloen setter han ikke, men den storslåtte gaven forårsaker nå hektisk aktivitet for å skissere løsninger. Målet er å få fram en sak som kan behandles politisk til høsten.

— Vi nedsetter nå er arbeidsgruppe som kan jobbe fram konsepter, ideer og modeller som kan bli en del av beslutningsgrunnlaget, forteller Grundekjøn.

John G. Bernander, tidligere kringkastingssjef, nå næringslivsgründer, har takket ja til å være med, det samme har Bentein Baardson.

Ordfører, Arvid Grundekjøn

— Så er det naturlig å ta med teknisk direktør, representanter for Kristiansand Havn, og Sørlandets Kunstmuseum og kanskje noen flere, sier Grundekjøn.

Sørlandets Kunstmuseum er tiltenkt en samarbeidsrolle, og fungerende direktør Randi Jessen fikk nyheten denne uken:

— Det er jo bare helt fantastisk at byen får en sånn gave. Det er selvfølgelig noen utfordringer knyttet til hvordan dette skal håndteres, men vi vil gjerne komme med faglige innspill, for det å forvalte en samling er jo noe vi kan, sier hun.

  • Det er jo bare helt fantastisk at byen får en sånn gave.
- Det er veldig bra å skape mer aktivitet i området rundt Kilden, mener byens nye kunstmesén, Nicolai Tangen.
Kjartan Bjelland

Spleiselag

Hva det vil koste både for bygg og drift er helt i det blå, men Jørgen Kristiansen ser for seg at Cultiva, der han er styremedlem, også kan spille en rolle:

— Nå er ikke dette noe vi har styrebehandlet, men jeg ser absolutt for meg at Cultiva kan bidra i en eller annen form, sier han.

Ikke minst ser de for seg at næringslivet kan komme med i spleiselaget dersom siloen blir valgt:

— Vi kan jo for eksempel tenke oss de to første etasjene til kunst, men at bygget for øvrig blir kontorer, hotell eller hva det måtte være, sier Grundekjøn, og poengterer det viktige naboskapet med den nye bydelen «Kanalbyen«

— Planene for siloen har vær mange, og det er enklere for oss å gjøre noe med den nå som det er Kristiansand Havn som eier den, legger han til.

Havnedirektør Hallvard Aglen er entusiastisk:

— Jeg er veldig, veldig gledelig overrasket, først og fremst over at byen får en slik samling. Det er en kjempemulighet på alle mulige måter. Vi er så absolutt åpne for å diskutere bruk av siloen, og jeg ser for meg at vi kan få med oss flere aktører, sier han.

<b>Jakob Weidemann:</b> Komposisjon, 1949. Olje på plate.

Fikk en klem

Kornsiloen har vernestaus, men er ikke fredet, og både Grundekjøn, Kristiansen og Aglen ser for seg at den kan ombygges samtidig som man bevarer hovedinntrykket:

— Det er ikke sikkert siloen skal brukes slik den fremstår i dag, sier Aglen.

Mette Gundersen, ordførerkandidat

Også Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Mette Gundersen, var i møte med Nicolai Tangen denne uken:

— Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem. Det vil være enkelt å få støtte fra Ap til det kommunen i ulike former og varianter må bidra med. Vi vil legge all mulig godvilje til, og nå er det viktig å hive seg rundt og jobbe raskt for å få en god løsning, sier hun.

— Siloen ligger jo der i enden av kulturaksen, og dersom vi nå klarer å få inn aktivitet der, kan det bli et utrolig spennende samspill med Kilden, sier hun.

Når kunstsamlingen er på plass, vil Nicolai Tangen fortsatt kunne beskue den når han om sommeren ferierer på landstedet i Blindleia. Og han feller ingen tårer ved tanken på å skille seg med skatten:

— Gleder blir større når de deles, fastslår han.

  • Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem.