Planen var at «Oksen i havgapet» skulle omtales med 15.000 ord. Men jo mer Kristiansen gravde, jo mer skrev han. Derfor kommer punktum finale først etter 42.000 ord.
Lesere av boka, som ankommer bokhandlere denne uka, får vite at Oksøy fyr egentlig har vært to fyr.
Og, at den aller første fyrforvalteren, både på Oksøy og i Norge, var en fyrig fyr.
Stor flokk
— Han het Cornelius Jeremiassen Bergh og fikk totalt 25 barn. De 17 første fikk han i løpet av 26 år med Anna Dorthea. Hun døde av utmattelse 23. oktober 1856. Senere fikk han åtte barn med Helene Pettersen, angivelig en tjenestepike på Oksøy, sier Kristiansen.
Det høyeste dokumenterte folketallet i Oksøys historie, ble ved folketellingen i 1865 dokumentert til 17. Det første tårnet, reist i 1832, begynte i årenes løp å svaie. Av frykt for at det skulle rase sammen, ble et nytt fyrtårn reist i år 1900. Det er dette som fortsatt er i bruk.
I boka skriver han at øya også har hatt storfint besøk.
I 1833, året etter at Oksøy som det første fyret i Norge ble utstyrt med linse med lysbrytende flater, ankom selveste Joseph François Oscar, 11 år senere kjent som kong Oscar I, for å studere den teknologiske nyvinningen. I 1843 kom også prins Oscar Frederik Bernadotte til Oksøy, altså sønnen til Oscar I og han som senere ble kong Oscar II.
Brann og forlis
Den mest dramatiske hendelsen i Oksøy fyrs hittil 182 år lange historie, inntraff 22. mai 1943. — Fyrmesteren hadde reist til byen. Hjemme på fyret skulle kona fyre i ovnen, men kom i skade for å bruke bensin i stedet for parafin da hun fyrte opp. Boligen brant ned, og kvinnen døde av skadene et par uker senere.
Kristiansen skriver at øya under krigen var bemannet med opp mot 20 tyskere, som blant annet sprengte flere hulrom i fjellet og monterte en 15 centimeters maskinkanon.
Med til historien om Oksøy og omegn hører også en rekke forlis. Det mest omfattende skjedde 11. september 1842 og kostet 398 mennesker livet, da det russiske linjeskipet «Ingermanland» gikk ned i hardt vær.
Hvor hardt været til enhver tid har vært på Oksøy, er for øvrig nøyaktig dokumentert. Kulderekorden er minus 22,3 fra januar 1942. Varmerekorden er 32,6, satt helt tilbake i august 1975.