Syriske Mohammed står alene på scenen. Han har en lyskaster over seg, ellers er det mørkt. Han rapper på sitt eget språk. Lyden på stemmen hans tones ned mens en norsk gjendiktning av teksten leses over høyttalerne.
Pappa, det skjer vonde ting hver dag. De prøver å lage uvennskap mellom arabere, begynner det.
Det er faktisk ganske effektfullt. Det er tøft. Og det er gripende.
Det er starten på årets «Fargespill» i Kilden, som er en forestilling med barn og ungdom fra hele verden, satt sammen av musikk og dans fra aktørenes hjemland.
Kanskje vil noen trekke et par enkle konklusjoner. At dette må være for de naive og bløthjertede. At det er en enkel øvelse å samle sammen noen kids på en scene og at det skal være rørende i seg selv.
Slik er det ikke.
Forestillingen inneholder nærmere hundre ungdommer fra forskjellige deler av verden. Norge, Iran, Afghanistan, Palestina, Somalia og USA — for å nevne bare noen. Mangfoldet betyr stor variasjon i det musikalske uttrykket, det visuelle uttrykket og i intensiteten på scenen. Vi får joik, rock, vuggesang, Bollywood-dans og folketoner fra både Norge og en rekke andre land. Av og til også flere av disse i samme nummer. Og det hele er vevet sammen til en helhet som fungerer. Og som aldri nærmer seg en overdose sentimentalitet.
Noen småting går kanskje ikke helt etter planen. Forestillingen er hektisk, inn og ut fra scenen, fram og tilbake, og når hele besetningen får gå litt crazy mot slutten av showet, bråke litt, rope litt, trampe litt, så slippes alle følelser løs.
Det er utvilsomt underholdende. Dessuten handler det om ungdommenes livserfaringer og det handler om deres kulturelle bakgrunn. Naturligvis er dét verdifullt, både for de jevnaldrende og de voksne. Spesielt de som har en helt annen bagasje.
Jada, det er kanskje en floskel at musikk er et av våre viktigste verktøy for å markere samhold. Men hvis det er en floskel, er det fordi det er sant. Vi har sett det ved utallige anledninger, og vi vil se det igjen.
Vi trenger heller ikke stikke under en stol at vi lever i en verden som er full av fordommer, uvitenhet og smålighet. Trøsten er at de yngre generasjoner virker vesentlig mer oppegående og innsiktsfulle når det gjelder toleranse, respekt og forståelse.
«Fargespill» blir en slags refleksjon av det. Det er fullt mulig å forlate denne forestillingen som litt mer håpefull enn da man kom.
Prosjektleder / regi: Elisabeth Lindland
Musikalsk ansvarlig/arrangør: Audun Ramo
Koreograf: Karin Moe Hennie
Med elever fra Tordenskjoldsgate skole, Mottaksskolen, Karuss skole og ungdommer fra Kristiansand.