Til tider veldig trist og skjørt. Georg Kristoffer Fjalsett gir av seg selv. På godt og vondt. Han er raus. Lytteren må trekke pusten dypt og holde hodet klart for å fordøye alt det han formidler på sitt andrealbum. Det hele begynner egentlig veldig oppløftende med låten, «Last Day of July». Vi snakker om å legge alt det vanskelige og vonde bak seg, og heller å ta seg en fest og feire livet. Etter det er det mye som handler om angst, depresjon, død og selvmord. Men ikke bare det. Låten «Crosscountry» er oppløftende og spenstig. Fengende med bra vokal.
Georg har fått god hjelp fra de dyktige og rutinerte produsentene Thom Hell og Morten Martens . De er med på å sette de sterke kontrastene i ytterpunktene mellom et godt og et vanskelig liv.
Hele veien er det et pust her med meldinger som kan sette deg helt ut om du er mottakelig for emosjonelle formidlinger. Melodiene og arrangementene er flotte og forførende nok hele veien. Hør bare den 70-tallspregede «Miles Away», som framstår som et møte mellom Moody Blues og Crosby, Stills, Nash & Young.
Noe er fyldig, noe er nakent. Hele veien er det mye sjel og nerve. På mange måter er det vel det vi har musikk for.