**USA 2016
Action/komedie/thriller
Regi: Jon M. Chu
Manus: Pete Chiarelli, Ed Solomon
Skuespillere: Mark Ruffalo, Daniel Radcliffe, Dave Franco, Woody Harrelson, Michael Caine, Jesse Eisenberg, Lizzy Caplan
Aldersgrense: 9 år**
Filmen starter et år etter den forrige filmen sluttet. Dylan (Mark Ruffalo) jobber fremdeles i FBI, mens han i all hemmelighet styrer illusjonistgruppen The Four Horsemen, bestående av Daniel Atlas (Jesse Eisenberg), Merritt McKinney (Woody Harrelson) og Jack Wilder (Dave Franco).
Karakteren Henley Reeves spilt av Isla Fisher er imidlertid ikke med lenger, og er byttet ut med karakteren Lula (Lizzy Caplan).
Planen denne gangen er å avsløre et firma som lanserer tvilsom teknologi, men plutselig er det de selv som blir lurt trill rundt. Regissør Jon M. Chu («G.I. Joe: Retaliation») har tatt over regien etter Louis Leterrier, men han har ikke klart å fange magien. I den første filmen «Now You See Me» er det også til tider vanskelig å følge med på den kompliserte handlingen, men den har likevel høy underholdningsverdi og bringer noe nytt til bordet.
I oppfølgeren har de imidlertid lagt vekk alt det som var spesielt med den første filmen, og resultatet er en middelmådig actionfilm som fremstår som lite original. Skuespillerne redder noe av helhetsinntrykket. Kjemien dem imellom er god og de gjør så godt de kan med det de har fått utdelt. Skulle bare ønske de kunne ha tryllet frem et nytt manus og en ny regissør.
Terningkast: 2 Anmeldt av: Cathrine Sordal
Fornøyelig satire
« **Love and Friendship »
Frankrike/Irland/Nederland/USA 2016
Komedie/romantikk
Regi: Whit Stillman
Manus: Whit Stillman, basert på Jane Austens «Lady Susan»
Skuespillere: Kate Beckinsale, Chloë Sevigny, Xavier Samuel, Stephen Fry, Emma Greenwell, Justin Edwards, Tom Bennett, Morfydd Clark
Aldersgrense: Tillatt for alle**
Lady Susan Vernon (Kate Beckingsale) er enkefrue med en datter å forsørge, men uten ett øre i sitt navn. Hun er helt avhengig av venner og familie for å overleve. Hun er derfor på jakt etter en ektemann både til henne selv og datteren. Mannen hun har mest lyst på til seg selv er tilfeldigvis gift, men hun ser egentlig ikke på det som noen hindring. Det gjelder bare å finne en god plan og iverksette den. For er det én ting Lady Susan er god på, så er det å få viljen sin.
Filmen er basert på Jane Austens korte roman i brevform «Lady Susan», og det er da også Lady Susans karakter som bærer filmen. Alle andre er bare statister i hennes utspekulerte planer og gjør egentlig lite av seg. Dette fører til at selv om filmen har noen svært fornøyelige scener, blir den av og til litt tam.
Den mangler nerve og en sterk motpart til Lady Susan for å gjøre det hele mer interessant. Flere har i nyere tid jobbet med å utvide historien til full lengde, deriblant filmens regissør og manusforfatter Whit Stilman, men det de har glemt er å krydre det øvrige persongalleriet. For hovedkarakteren selv er sterk som chili. Filmen får imidlertid godt frem Jane Austens fabelaktige humor, bruk av ironi og samfunnssatire.
Terningkast 4 Cathrine Sordal
Middels morsom
**KOMEDIE
«Central Intelligence»
USA 2016
Regi: Rawson Marshall Thurber
Manus: Ike Barinholtz, David Stassen, Peter Steinfeld
Skuespillere: Dwayne Johnson, Kevin Hart, Amy Ryan, Bobby Brown, Chauty Spillane, Mark Burzenski
Aldersgrense: 12 år**
Ideen bak «Central Intelligence» er grei: La Dwayne Johnson og Kevin Hart gjøre akkurat det de pleier å gjøre, og se hva som skjer når de umake komiske karakterene deres møtes. De to har god kjemi seg i mellom, skal det vise seg, men filmen som helhet er blitt mildt sagt rørete.
Helt til å begynne med er den en high school-komedie. Bob er mobbeofferet mens Calvin er skolens mest populære. 20 år senere er rollene snudd på hodet – Bob spilles nå av det godslige muskelberget Johnson og Calvin av den småvokste skravlebøtta Hart – og filmen byr på halvslapp midtlivskrisehumor. Så viser Bob seg plutselig å være hemmelig agent og «Central Intelligence» blir til en tøysete actionfilm. Og alt sammen skal lede opp til en veldig, veldig underlig finale.
En og annen replikk – Johnson til Hart: «Du ser ut som en svart Will Smith!» – er humreverdig. Jason Bateman får komme med et velrettet spark til scientologi-kirken og Aaron Paul popper innom for å levere standardreplikken «Bitch!». Men «Central Intelligence» er en sånn komedie du bare vet kommer til å ende med en «blooper reel» som er morsommere enn selve filmen.
Og om en ukes tid kommer ingen av oss til å huske noe som helst av hele suppen.
Terningkast: 3
Roy Søbstad
Filmskaper i flytsonen
«Sensommer»
**DRAMA/KRIM
Norge 2016
Regi: Henrik Martin Dahlsbakken
Manus: Henrik Martin Dahlsbakken, Kamilla Krogsveen
Skuespillere: Bente Børsum, Rolf Kristian Larsen, Heidi Toini, Christian Bujeau, Aurelien Gabrielli
Musikk: Magnus Murel
Aldersgrense: 12 år**
«Å vende tilbake» (2015) var en debutfilm av det løfterike slaget. Selv om historien føltes vel ullen for langformatet, var den filmatiske viljen til regissør Henrik Martin Dahlsbakken ikke til å ta feil av. Den var der i hvert eneste gjennomtenkte, talende bilde. I film nummer 2 er bildene enda litt flottere samtidig som Dahlsbakken – i hvert fall et stykke på vei – lykkes i å vende tidligere svakheter til en styrke.
En pensjonert forfatter (Bente Børsum) lever stille og tilbaketrukket i pittoreske omgivelser på den franske landsbygda. Men verden trenger seg på i form av et ungt, norsk par (Heidi Toini og Rolf Kristian Larsen). Det påfølgende trekantdramaet utspiller seg dels som en sjarmerende gammelmodig, Hitchcock-aktig krim og dels som en sår skildring av undertrykket lengsel og begjær. Og det som holder spenningen oppe – i det minste inntil den beklageligvis nokså antiklimaktiske avrundingen – er nettopp det som får forbli uavklart.
PS! Liksom bare for å understreke at Henrik Martin Dahlsbakken er en filmskaper i flytsonen, vises «Sensommer» sammen med hans fine kortfilm «Takk for turen». Og allerede i september er han klar med noe helt annet: ekstremsport-thrilleren «Cave».
Terningkast: 4
Roy Søbstad
Tamt bofellesskap
**«Kollektivet»
Danmark 2016
Drama
Regi: Thomas Vinterberg
Manus: Thomas Vinterberg, Tobias Lindholm
Skuespillere: Ulrich Thomsen, Fares Fares, Trine Dyrholm, Julie Agnete Vang, Helene Reingaard Neumann
Aldersgrense: 9 år**
Arkitekten Erik (Ulrich Thomsen) arver barndomshjemmet, som er litt for stort og litt for dyrt. Hans kone, nyhetsankeret Anna (Trine Dyrholm), foreslår derfor at de inviterer noen kjente til å bo sammen med dem i et kollektiv. Inn sammen med dem og deres tenåringsdatter, flytter Ole (Lars Ranthe), ekteparet Steffen og Ditte med 6-åringen Vildas, løsslupne Mona (Julie Agnete Vang) og pengelense Allon (Fares Fares).
Erik underviser på universitetet og da han innleder et forhold til en av sine arkitektstudenter, begynner imidlertid idyllen å slå sprekker. I et desperat forsøk på å beholde sin mann, foreslår Anna at mannens elskerinne flytter inn. Men ved å la mannen følge sine følelser, mister hun seg selv.
«Kollektivet» er regissert av Thomas Vinterberg («Jakten» 2012), og baserer seg på hans eget teaterstykke som han oppførte i Wien.
Det er Trine Dyrholm som bærer filmen og som gjør det hele interessant, og det ga henne også Sølvbjørnen for Beste Kvinnelige Hovedrolle i Berlin. Innholdsmessig er filmen imidlertid lite engasjerende. Jeg kan ikke unngå å sammenlikne med den svenske filmen «Tilsammans», som formidlet både kollektivlivet og kjærlighet og utroskap med både bedre innlevelse, bedre dialog og med en mer nyansert fargepallett.
Terningkast: 4 Anmeldt av: Cathrine Sordal