Dette herlige danske bandet, som blant annet har gjort to suverene konserter under Quart, måtte ta en diskusjon på kammerset etter at bassist Johan Wohlert valgte å slutte. Nå er likevel Mew tilbake med den utrolig lyse stemmen til Jonas Bjerre i front. De er tilbake med en stor dose kompleks kunstrock og progressiv rock som ikke er særlig iørefallende og umiddelbar, men som gror seg til etter hvert.
Likevel er det grunn til å spørre om dette er veien å gå for Mew. Musikken deres har aldri vært så innadvendt og vanskelig som på «No more stories». Mot slutten av albumet får vi en symfonisk låt som kan minne litt om den lange og deilige «Comforting sounds», som var å finne på debuten, «Frengers». Før vi kommer dit, har Mew gjort det vanskelig for seg selv kommersielt sett. For selv om Mew og låtene deres damper og oser av kvalitet her, vil neppe noen andre enn blodfansen falle for dette.
