Saints Row

Utgiver: THQ

Sjanger: GTA-klone

Alder: 18+

Plattformer: Kun Xbox 360

GTA-serien har vært fantastisk populær siden spill nummer tre i serien ble utgitt. Og når noen finner på noe som til og med Coca-Cola lar seg inspirere av i reklamefilmene sine, er det selvfølgelig flere som vil ha en bit av kaka. Det er for så vidt ikke noe nytt å prøve seg på å lage GTA-aktige spill, men så langt er det ingen som har kommet i nærheten av Saints Rows forsøk på å kopiere originalen.

Du spiller en kar som blir rekruttert av en gjeng som kontrollerer et lite område i byen. Jobben din blir å ta over hele byen, område for område, gjennom å eliminere de andre gjengene som kontrollerer disse. Etter hvert får du nye oppdrag av sjefen. Oppdragene krever imidlertid at du har et visst rykte, så inne i mellom må du bygge opp ryktet ditt ved å stjele biler, frakte horer (som jobber i baksetet på bilen din), henrette folk som har gått over streken eller beskytte nabolagets dopdealere når de er på jobb. Basic gangsta-stuff, altså.

Du kan kjøre rundt i hele byen fra starten av. Det er ingen ting å si på omgivelsene, alt fra hus til busker og folk som går forbi ser bra ut. Spillet er i det hele tatt så likt GTA som det går an å komme, og teknisk sett mye mer moderne, siden spillet er utviklet til en 5 år nyere konsoll.

Likevel er det et eller annet som mangler i Saints Row. Råskapen og «hard man»-replikkene er der, byen renner nesten over av gangstas som brøler «muthafucka» og skyter etter deg, og ved første øyekast skulle man nesten tro at dette var GTA 4. Men det spillet mangler er det lille ekstra. GTA-spillene har alltid tatt figurene sine på alvor, og verdenen som har blitt presentert har virket tvers gjennom genuin. Handlingene du har utført har til tross for et brutalt innhold hatt et visst preg av rettferdighet. Spillene har skildret en beinhard virkelighet uten å legge noe imellom. Saints Row er bare kulisser, du føler ikke noe for figurene i spillet, det blir stort sett brutalitet for brutalitetens skyld, og etter en stund sitter du igjen med en fullstendig likegyldig følelse av hva som skjer på skjermen.

Saints Row har også noen helt utilgivelige bugs. En gang jeg hadde i oppdrag å stjele en brannbil på flyplassen (lurer på hva heleren skulle med den forresten), kjørte jeg rundt i et kvarter uten å finne det digre monsteret av en bil. Plutselig, ut av løse luften, materialiserte det seg to brannbiler et sted jeg hadde sjekket i hvert fall 15 ganger før.

Politiet i byen slekter dessuten mer på Chief Wiggum enn Dirty Harry. De har et forbløffende avslappet forhold til at det foregår regelrette kriger i byen med oppunder 100 drepte på få minutter. Etter et gjengoppgjør er det stort sett bare å stjele en bil og kjøre et par kvartaler for å komme seg unna.

Utviklerne har selvfølgelig også stjålet bilradiokonseptet fra GTA-serien, så når du kjører bil, kan du velge mellom en rekke forskjellige radiostasjoner. Soundtracket er milevis unna de bunnsolide spillelistene i Vice City og San Andreas, og reklamene som kommer inne i mellom er omtrent like morsomme som rotfylling.

Jeg synes dette er heller dårlige greier, men hvis det blir for lenge å vente til GTA 4, kan det jo hende du kan bruke Saints Row til å korte ned tiden.

TORE SAND