Sakprosa
Forfatter: Jared Diamond
Forlag: Spartacus
Hvordan kan det ha seg at de vestlige samfunn utviklet teknologi og styringsformer som er andre folkeslags langt overlegne? Hvorfor var det erobreren Francisco Pizarro som tok inkakongen Atahualpa til fange i 1532 og ikke inkakongen som erobret Spania? Eller som Thomas Hylland Eriksen formulerer det i et instruktivt og velskrevet forord i Jared Diamonds bok «Våpen, pest & stål»: «Hva kommer det av at den hvite mann har nesten alt og den svarte mann nesten ingen ting?»
Dette er noen av de spørsmål Diamond forsøker å besvare i sin bok, der han analyserer menneskehetens utvikling fra siste istid, den var slutt for 13.000 år siden, fram til våre dager. I den vestlige sivilisasjon har vi de siste fem århundrene betraktet oss som intellektuelt overlegne andre folkeslag. Vi var «utviklet», resten av verden «primitive». Det legitimerte kriger og kolonialisering.
Diamond avviser kontant alle oppfatninger om at den vestlige verdens fremskritt skyldes biologiske forhold. Glem genetikken! Han har bodd flere år på øya Papua Ny-Guinea, men fant ikke noe som tydet på at menneskene der er mindre intelligente enn hvite mennesker. Faktisk heller han til den motsatte oppfatning. Her er altså ikke noe å hente for rasister. Når historien tok så ulike retninger på kontinentene, skyldes det miljøforhold.
Professoren tillegger dermed individet svært liten vekt når det gjelder en utvikling som førte oss ulikt så av sted. Store navn vi husker fra historiebøkene, er parenteser i hans fremstilling. Han søker svar i andre forhold. Kort svart: Eurasia, beltet som strekker seg fra Kina til Atlanteren, kom gunstig ut i forhold til andre kontinenter fordi det ligger i en temperert sone med mye nedbør, der kårene var gode for å temme dyr og utvikle planter. Overgangen til bondesamfunnet førte til sterk befolkningskonsentrasjon og dermed mer komplekse styringsstrukturer, grunnlaget for våre statsdannelser, enn det jegerne og sankerne hadde behov for. Det var her den teknologiske og militære overmakt kunne vokse fram, det var i dette tette fellesskapet det ble utviklet immunitet mot sykdommer som drepte millioner i den «nye» verden.
Heller ikke religion mener Diamond har hatt noen vesentlig betydning. Nå vi gjerne refererer til den protestantiske arbeidsetikken som en årsak til vår utvikling, fnyser han nærmest av oss. Det kan jo være et synspunkt å ta med i en tid der religion er så dominerende i samfunnsdebatten.
Jared Diamonds bok kom ut i 1997 og er blitt både en bestselger, prisbelønnet og et referanseverk for forskere. Uten selv å være historiker tar professoren fra Universitetet i California et nytt grep på faget. Han ønsker å gjenreise historie som vitenskap, et perspektiv han drøfter i siste kapittel. Som geograf og biolog kan han trekke store veksler på egne fagfelter, men det er den tverrfaglige oversikten som gjør boken så spennende og utfordrende, i tillegg til at han skriver forbilledlig enkelt, i et ledig språk som synes godt ivaretatt av oversetter Mie Hidle.
For 13.000 år siden var alle jordens folk jegere og sankere. Om noen år er de siste av dem borte, spår Diamond, som i sin fremstilling viser hvordan menneskapt virke har ført til at dyr og planter er utryddet, at fruktbart land er blitt ørken. Nå avansert teknologi i kombinasjon med grådighet truer menneskets eksistens, kan professoren gi miljødebatten noen prøvede argumenter.