"Taken" var en thriller du til en viss grad kunne gå inn i, all den tid actionelementene var tilkoblet reelle, nakne følelser: En fars kamp for sin kidnappede datter.
Denne oppfølgeren har alle svake oppfølgeres kjennetegn: Den prøver å videreføre den første filmens karakterer. Det lykkes den ikke i, personene blir håpløst statiske. Selve historien blir et forkrampet forsøk på å spinne gull på den første filmens story. I all overflødighet: Den blir en papirflat overflateskisse.
Hva gjenstår da: Jo, å lage en actionfilm i stedet for en engasjert thriller. Og det bilforfølges, det bilforfølges mer og det bilforfølges nok én gang. Og alle forfølgelsene er kjappe og veldreide, men de er like rutinemessige som en erfaren bakers steking av kneippbrød. Og det skytes mye og det skytes mye flere ganger. I tillegg slåss det på bare nevene. Liam Neeson er sammenbitt og ytterst kompetent som far og eksmann og FBI-agent, Famke Janssen er like pen som solnedgangen i Skagen, Maggie Grace som datteren skal være engstelig og hun har strøket til lappen to ganger, likevel kjører hun bil som en dreven stuntman.
Ja, og det hele foregår under en ferie i Istanbul, Tyrkia. Det skilte paret er der sammen med den tidligere kidnappede datter. Og se så om en viss person som snakker engelsk med aksent så tykk som gammel risgrøt, vil ha hevn over sin døde sønn. Liam Neesons figur drepte denne sønnen i forbindelse med sin egen datters kidnapping. Så har vi det gående, da...