Denne trioen fikk mye ros for 2012-utgivelsen "Jazz! Øh". Denne gangen satser de på en mye lenger tittel. På norsk blir det noe slikt som at om dette er nødvendig gjenstår å se. Etter fire-fem lytterunder er det bare å slå fast at det var helt nødvendig å gjøre dette.For Bernt Moens pianospill, Klaus Robert Blomviks perkusjon og Roger Williamsen sine bassøvelser er jazz av ypperste klasse. Det de gjør kan både være kompromissløst, knallhardt, vennlig og kjælende. Det er dynamikken i det hele som gjør dette til en stor lytteopplevelse. Når de går løs på improvisatoriske veier med tilhørende solopartier på sine instrumenter, kan man tenke at dette passer best på konsert, men det organiske og autentiske i hele denne pakken er forførende så det holder selv om man sitter hjemme i stua og lytter.
Låttitlene er morsomme. Det er ikke alltid like lett å assosiere et bilde av hva de har tenkt når man kaller en instrumentallåt for "Between The Claw and The Paw" eller en fin og melodiøs ballade for "A Reasonably Difficult Ballad". Jazzfolket har sine særegne og originale tanker i hodet. Poenget er at det på dette albumet er avstanden og miksen mellom det viltre, virtuose og det melodiøse som gjør seg. Spennvidden er stor, og av og til er det herlig bare å lytte til hvordan gode musikere trakterer instrumentene sine.