KONSERT
Sted: Eteateret, Lillesand
Tid: Lørdag kveld
Publikum: cirka 20
Tjue mennesker sitter i salen da Heroes & Zeros går på scenen for den første av to konserter i Lillesand lørdag. Da ligger det kanskje i kortene at det ikke kommer til å bli en av deres aller mest inspirerte opptredener. Bandet er ute på norgesturné i disse dager, og er aktuelle med albumet «Ghostly Kisses», som nylig fikk en femmer på terningen i Fædrelandsvennen.
Ambisjoner
Heroes & Zeros er et svært ambisiøst band. De vil eksperimentere, de vil improvisere, og aldri spille på det trygge. Når man har den tilnærmingen, vil det ofte ende med noen låter der man mislykkes, og noen der det klaffer veldig. Og med tre synther, to gitarer, bass og trommer på scenen, sier det seg selv at de har en stor utfordring når de skal finne den rette balansen i arrangementene og lydbildet.
De første låtene bærer preg av at denne balansen er i uorden. På «Change is Nothing» er Hans Jørgen Undelstvedts vokal knapt hørbar, og da blir låten ganske verdiløs. På «Salt Where the Sugar Should Be» ligger synthen så høyt i miksen at det gjør vondt. Og det er synd, fordi singelen ville hatt et stort livepotensial, dersom den nevnte synthen hadde vært mer anonym. Eller kanskje helst satt igjen bak scenen.
Mye lyd
Vi liker at Heroes er eksperimentelle, men den kan tidvis bli litt for mye lyd. Av og til kunne de med fordel latt låtene sine være mer avkledte. «Wistful Hands», som er akustisk på det nye albumet, skriker for eksempel etter mer nakenhet og mindre forstyrrelser. Noe som også ville gitt større variasjon og litt mer luft i konserten.
Bedre etter hvert
Balansen blir bedre utover kvelden, og det er trivelig i Eteateret, selv om det aldri kommer noen øyeblikk vi kommer til å huske så veldig lenge. Hovedvekten av låtmaterialet er fra «Ghostly Kisses», men det er «Iron Honey and Gold» fra foregående «Strange Constellations» som er konsertens høydepunkt. Fordi alle nyansene kommer fram: Undelstvedts vokal, hans heftige gitarsolo og Arne Kjelsrud Mathisens trommespill, som gir låten et pulserende driv.
Lørdagens første konsert i hjembyen var i utgangspunktet en ungdomskonsert, og med glissent oppmøte var kanskje ikke motivasjonen på topp. Men vi fikk i det minste et lite innblikk i hvor Heroes & Zeros står for øyeblikket. Fortsatt særegne, fortsatt uforutsigbare, og fortsatt søkende etter den perfekte konserten. Den kom ikke denne gangen.