Seks år gamle Bram har hodet fullt av ideer og ben som aldri står stille. Han er kunnskapsrik og nysjerrig, han samler på kule ord og smarte oppfinnelser. Skolen burde vært det perfekte stedet for en som han.
I stedet blir alt bare krøll. Bram følger ikke med i timene, sitter aldri i ro og finner på mye tull. Foreldrene hans fortviler, lærer Fisk blir irritert og Bram blir lei seg.
Brams fortellerstemme hjelper oss å forstå hvorfor ting blir som de blir. «Jeg kan ikke slå av hodet mitt,» sier han. Samtidig viser små animasjonssnutter hvordan verden ser ut gjennom hans øyne – fargerik og festlig, et sted med uendelige muligheter.
Denne fine, lille familiefilmen er nederlandsk , men Bram kunne like gjerne ha vært norsk. For barna vil han være en morsom, Emil i Lønneberget-aktig figur. De voksne vil kjenne igjen gutten som mener godt, men som likevel blir klassens bråkmaker.
Ting ordner seg selvsagt til slutt , og alle lærer verdifulle ting om hverandre og seg selv. Men inntil da er det – enten man er i skolepliktig alder eller ikke – lov å le høyt når Bram drar ned buksene på den tørrpinnen av en lærer.